I NLM er vi opptatt av at vi skal være en misjonærsendende organisasjon. Flere og flere andre organisasjoner er mer fokusert på å sende midler, så kan de nasjonale kirkene drive arbeid for dem. Er noe nødvendigvis rett og noe annet galt?

Her er noen grunner til at godt internasjonalt samarbeid er viktig. Både mellom lokale kirker og misjonærer, og mellom misjonsorganisasjoner verden rundt: 

1 – Sende misjonærer

Det tror vi er viktig fordi vi faktisk deler av vårt folk med andre. Vi tror det er viktig, både for oss og for de vi sender til, at de får oppleve å møte vitner blant dem fra helt andre kulturer. At de får se at dette er noe andre i verden gjerne vil dele med dem.

Så tror vi det er viktig fordi Bibelen sier at vi skal det. Så lenge det er mulig, vil vi fortsette å sende misjonærer.

Jeg tror det også er noe av det som holder liv i gløden for oss. Gløden for misjon. Vi har noen av våre egne i en annen kultur, og som kan formidle tilbake fra våre nye brødre og søstre. Det er inspirerende å få sitte å lytte til opplevelser av møter med andre mennesker fra andre kulturer som har fått møte Jesus gjennom noe vi er med på ved å gi, og å sende.

2 – Lokal tilknytning

Det ligger i misjonens natur at vi hele tiden er på vei videre. Vårt oppdrag er å utvide grensene til Guds rike på jord.

Vi skal alltid når vi begynner et arbeid et sted, være bevisste på at vi skal overflødiggjøre oss selv. Vårt mål er nemlig at det skal vokse frem nasjonale kirker i de landene vi arbeider.

De nasjonale kirkene er de som skal bli stående i landet og styrke de kristne og kirken deres. Når det er oppnådd, kan vi som misjon gå videre til nye folkeslag og nasjoner. Målet vårt er jo at hele verden skal få høre evangeliet!

I Matteus 24:14 står det; «og dette evangeliet om riket skal forkynnes til alle folkeslag, og så skal enden komme». Det er målet vårt.

3 – Verdien av å stå i en sammenheng

Covid-19 forandret verden slik vi kjente den. Plutselig måtte vi kollektivt forholde oss til en pandemi!

Det ble vanskelig å reise, mange av våre utsendinger ble hentet hjem til Norge fordi en rett og slett var usikre på hvordan det skulle gå med dem om de ble på felt. Noen utsendinger ble igjen på felt, og for noen av dem resulterte det i portforbud i seks måneder! For andre var det bare snakk om at livene ble noe annerledes enn tidligere, slik som det og har blitt for oss i Norge.

Det som har blitt helt tydelig gjennom denne tiden, er at det er viktig å ha kontakter og mennesker en arbeider sammen med i hele verden.

Arbeidet har gått videre selv om vi måtte trekke folk tilbake. Kirkene og de små kristen-flokkene i de landene vi har måttet reise fra, har fortsatt arbeidet, om dog på en litt annen måte. Vi står i en sammenheng med dem. Vi kan ha kontakt over internett, følge hverandre i det daglige, og vite at vi fortsatt står sammen.

Fremtiden

Det har vært og kommer til å fortsette å være spesielt i verden videre. Arbeidet har forandret seg noen steder, og andre steder har det bare sakket litt av.

Våre nasjonale venner rundt i verden har holdt hjulene i gang mens vi har vært borte, og for noen har det også vært en nyttig erfaring. Kirkene er ikke avhengige av oss.

Arbeidet er Guds. Vi satser på å sende flere utsendinger ut. Vi vil egentlig øke tallet på utsendinger i tiden fremover, men det er vanskelig å få nok folk. Målet vårt er å ha om lag 130 utsendinger rundt i verden, og at vi har det helt til Jesus kommer.

Først da er oppdraget utført.