For noen uker siden var jeg del av et team på fire som besøkte en av partnerne til Stefanusalliansen i Øst-Asia*. De driver en bibelskole, Asia Hmong Bible seminary, for at forfulgte kristne fra hmong-folket kan lære om Bibelen og utrustes til tjeneste, uten frykt for sitt eget liv.

Studentene som går der kommer hovedsakelig fra Laos og Vietnam, hvor myndighetene bidrar til forfølgelse og marginalisering. Derfor må de gå på bibelskole i et annet land.

Målet til mange av studentene er å vende tilbake til landsbyene sine for å evangelisere og være ledere i sin lokale menighet.

En lærers drøm

Da vi ankom bibelskolen hadde både vi og studentene gledet oss lenge, og vi ble raskt invitert med på badminton og boccia.

Atmosfæren blant studentene var munter og hadde mange fellestrekk med en vanlig norsk bibelskole med internatliv. Det var spesielt å kjenne på den store gjestfriheten de viste oss i løpet av tiden vi var der.

De ga oss den beste (les: sterkeste) maten deres og viste oss rundt på det lokale markedet. I tillegg hadde de fremskyndet den store begivenheten; den store fiskedagen. Her var alle med og fisket fisk i dammen – med bare hendene.

En av tingene vi fikk bidra med på skolen var å ha engelsktimer.

Engelskkunnskapene deres var minimale, men nysgjerrigheten og viljen til å lære var stor. Det var tydelig at de ikke tok det for gitt å være her.

Måtte flykte til jungelen

Mange av studentene som går her kommer fra en bakgrunn preget av vanskelige opplevelser på grunn av forfølgelse, men også personlige tragedier.

Da vi spurte om det var noen som hadde lyst til å dele sin historie med oss, var det mange som ønsket å fortelle. En av dem var Hùng** fra Vietnam.

Han fortalte at han vokste opp med kristne foreldre som delte troen med barna etter at de selv ble frelst på midten av 90-tallet. Det skulle bli begynnelsen på noen vanskelige år for familien.

Myndighetene konfiskerte alle dyr som tilhørte kristne, noe som gjorde det vanskelig for familien å forsørge seg selv. Etter hvert ble det utstedt ordre om at alle kristne over 14 år skulle fengsles. Mange rømte da fra landsbyen for å redde seg selv. Hùng og familien la på flukt inn i jungelen, i frykt for å bli arrestert.

Etterhvert flyttet Hùng og familien til byen, men kristne kunne fortsatt ikke samles lovlig.

Hùng og familien la på flukt inn i jungelen, i frykt for å bli arrestert.

Tre tragiske svangerskap

Hùng giftet seg etter videregående, og ekteparet ble lykkelige foreldre et år senere. Men de neste tre svangerskapene endte tragisk.

Først to spontanaborter, for så én abort de følte seg tvunget av legene til å ta, noe som endte opp med at de ble utfryst av menigheten i ett år. 

Da konen ble gravid igjen, var de redde for å glede seg for mye – dessverre med god grunn. Legenes undersøkelser viste at barnet i magen manglet store deler av hjernen og skallen, og ville på det beste overleve i bare noen timer. Hùng og konen var knust.

Igjen hadde legene anbefalt abort. Igjen hadde de følt seg tvunget til å gjøre det. Men da de var på vei til sykehuset for å ta abort, snudde de bilen og ringte til pastoren. Han spurte dem: «Tror dere Gud kan gjøre alt?». De svarte ja.

Da dro de til et annet sykehus. Der viste legenes undersøkelser at barnet var helt friskt. Ikke lenge etter ble barnet født uten en skramme. De er overbevist om at det var Gud som reddet barnet deres, og de ville for alvor overgi sine liv til Ham.

Hùng og konen er overbevist om at det var Gud som reddet barnet deres.

Etter dette reiste de på bibelskolen i Øst-Asia. Deres største ønske er å bruke det de lærer for å dra tilbake til Vietnam og dele evangeliet, undervise Bibelen og tjene folket sitt.

Beundring over hva de ofrer for troen

Etter å ha tilbragt disse dagene med gjengen på bibelskolen, sitter jeg først og fremst igjen med stor beundring over hvordan evangeliet får prege dem i så stor grad at de er villige til å ofre enormt mye.

Det slår meg hvor uforskammet heldige vi er som kan lese Bibelen og samles hver uke uten å frykte for vår egen sikkerhet. Det må vi ikke ta for gitt.

«Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke»
Nehemja 8,10b