«Relasjonsbygging» er vel kanskje et moteord. Det vil si et ord som blir brukt så mye at det mister betydning. Her på Chili-øya må vi i såfall se på den virkelige betydningen av dette ordet. Relasjoner. Vennskap. For det er der de gode historiene begynner.

– Vi kan ikke bare rulle ned vinduet og forkynne, forteller en av NLM-utsendingene.

– Og det gjør meg frustrert, fortsetter han.

Det er én ting som er viktig her: og det er tid.

Bestemor.

Hushjelpen til to av utsendingene har allerede vært der hele dagen i det fine huset i nabolandsbyen. Ryddet, vasket, planlagt middag og laget middag. Når hun står og vasker opp smiler hun lurt – som hun har gjort mye i det siste.

– Jeg har blitt bestemor, forteller hun en av utsendingene.

Det betyr at hun har fått en ekstra munn og mette. Tradisjonen tro flytter den nybakte moren hjem til den nybakte bestemoren. For å få hjelp til barneoppdragelsen, og at pappaen kan være ute og jobbe. Det er sånn det er her.

Shema.

Bestemoren er hjemme igjen. Hos datteren og barnebarnet. Barnehuden er fortsatt preget av ni måneder i mammas mage. Svøpt, i armene til moren. Rundt ankelen en gul og svart

– Vi må takke Gud for dette barnet, sier en av utsendingene.

Det er sånt de prøver å få sagt. Setninger som kan åpne for en samtale om Gud og sånt. De kaller det «Shema», det jødene skriver på dørstokkene sine, og skal innprente i sine barn. «Shema» – setninger som kan åpne for en «god samtale», som de kaller det.

Profethistorier.

Nå leser bestemoren profethistorier med utsendingene. Historier hun selv har lært når hun gikk på koranskole som liten. Fortellinger om Allahs tjenere. Moses, Abraham, Isak og Ismael, og den største av de alle – profeten Isa, ham som de kristne kaller Jesus.