Et bedre liv

Jeg skrev sist om Asle Aarsland og familien hans. Om foreldrene hans som tok et valg som bar frukt i mange foll, da de valgte å dra ut som misjonærer og flere av etterkommerne deres fulgte etter.

Asles datter  Maria er en av disse etterkommerne. Hun jobber med utvikling, koordinering og evaluering av forskjellige utviklingsprosjekter i Etiopia og den øst-afrikanske regionen. Det gjorde inntrykk å møte henne:

Nå sto jeg ansikt til ansikt med den tredje verden

«Jeg tror det  var de små skitne fingrene, bønnfallende om en slant med penger, som gjorde at det å gå igjennom Addis Ababa var så vanskelig. Nei, når jeg tenker meg om, tror jeg heller at det var de triste øynene som stirret på meg. Jeg var 12 år gammel, og det eneste jeg kjente til var godene og gledene ved livet i USA og Norge, hvor jeg vokste opp.

Øynene som møtte meg gjenspeilet en desperasjon som kommer av flere år med motgang, til tross for at det var øynene til et barn som var yngre enn meg selv. Nå sto jeg ansikt til ansikt med den tredje verden, med all dens hungersnød, hjemløshet, sykdom og motgang.

Jeg var sjokkert og overveldet. Hadde det vært opp til meg, hadde familien min holdt seg innenfor gjestehusets fire vegger resten av ferien vår. Når jeg nå skriver fra leiligheten min i Addis Ababa 14 år senere, er det rart å se tilbake på reisen jeg har vært igjennom for at Gud skulle bringe meg tilbake hit. Like rart er det å se hvor høyt jeg elsker å bo her!

Det finnes ikkenoe bedre ord for å beskrive hva jeg så der nede enn urettferdighet

Siden min første  tur til Etiopia har tankene mine rundt fattigdom variert mellom tristhet og sinne. Etter noen år med modning (håper jeg!) og studier, føler jeg at det ikke finnes noe bedre ord for å beskrive hva jeg så der nede enn urettferdighet.

I den verden vi lever i, har noen overflod mens andre sliter med å få dekket de mest grunnleggende behov; og til en viss grad er dette geografisk betinget. Det som er enda mer urovekkende er at vi gjennom å la urettferdigheten vedvare, signaliserer at det ene menneskets liv er mer verdt enn det andres.

Et bedre liv her på jorden er bra, men en perfekt og evig virkelighet i himmelen er uendelig mye bedre

Når jeg leser  i Bibelen min, blir jeg trøstet av det faktum at jeg tjener en Gud som ikke tolerer urettferdighet, og som bryr seg like mye om alle mennesker. Da Jesus gikk på jorden, understreket han viktigheten av å bry seg om de fattige, enkene og de foreldreløse – de marginaliserte i samfunnet. Vi som kristne er kalt til å ta del i dette arbeidet.

Men virkeligheten er at gjennom hele min livstid, og kanskje flere livstider som kommer, vil fattigdom eksistere. Og som vi ser i Norge i dag, kan motgang vedvare også i tider med overflod. Verden er ødelagt, og det vil den være helt til Jesus kommer igjen.

Når jeg nå møter disse triste øynene i Etiopia, er jeg overbevist om at Jesu kall om å ta seg av de marginaliserte i samfunnet, må tas på alvor; Men av enda større viktighet ser jeg hvor avgjørende det er at vi bringer evangeliet til disse menneskene. Et bedre liv her på jorden er bra, men en perfekt og evig virkelighet i himmelen er uendelig mye bedre. Å få tjene kropp og sjel, det var det som brakte meg tilbake til Etiopia.”