UP Tilbake
For hjerte og hjerne

For hjerte og hjerne

Han er den mest leste kristne forfatter de seneste hundre år. Han er den best likte, også av ateister. Hvem vi snakker om? C.S. Lewis, selvsagt.

Tema

Tema for iTro i november er «Evangelisering».

I dag, 22. november, er det nøyaktig 50 år siden C. S. Lewis døde. Han er regnet for å være en av det 20. århundres viktigste og beste apologeter.For å markere dette, kommer vi til å ha litt ekstra fokus på C.S. Lewis denne måneden, med flere saker som tar utgangspunkt i Lewis og bøkene hans.

Mye henger sammen med hans bakgrunn. Lewis var opptatt av myter fra barndommen. Han leste dem, fortalte dem, dyrket dem, diktet dem.

Han levde seg  inn i våre dypeste lengsler etter mening og sammenheng, betydning og livsglede. Samtidig hadde han en privatlærer som var ateist. Det passet jo godt siden Lewis også var det, men det var ikke fullt så festlig at læreren ikke lot Lewis nøye seg med myter. I stedet måtte han hele veien begrunne sine meninger med argumenter og evidens. Han slapp ikke unna med kliss eller klisjeer.

Dette formet oppveksten så mye at da Lewis ble kristen, var det ikke som en flukt fra fornuften. I stedet fant han en sammenheng mellom fornuft, fantasi og følelser.

Da Lewis ble ateist hadde grunnen vært at han ikke fant troverdige alternativer

Resultatet var et  forfatterskap der han forklarte kristen tro med allegorier og argumenter. Han skrev science fiction og barnebøker. Han forsvarte mirakler og at det ondes problem ikke gjør kristen tro selvmotsigende. Han snudde på flisa og skrev brev om lure tricks for å friste oss til å tenke på måter som skyver oss vekk fra Gud. Han skapte udødelige skikkelser som løven Aslan og riddermusa Rippipip.

Da Lewis ble ateist hadde grunnen vært at han ikke fant troverdige alternativer. Han ville ikke være en hykler eller late som han trodde på Gud på tross av alt han visste. Men etter hvert begynte han å stusse. Var tingene virkelig som moderne tenkere la opp til? Var alt utelukkende upersonlige naturprosesser?

Fantes egentlig ingen  verdier eller fri vilje eller skjønnhet? Var alle egentlig drevet av irrasjonelle motiver? Var det virkelig så «voksent» å gjennomskue alt? Lewis begynte å se sterke tendenser til ikke bare gruppetenkning, men underminering av alt som heter tanke og argumentasjon. Vi led av en slags blindhet i den forstand at vi ikke så konsekvenser av ulike ståsteder. Problemet var ikke at konklusjoner mange trakk fra vitenskapen ødela for religion, men at de ødela for rasjonalitet. Er våre konklusjoner styrt av noe annet enn gode begrunnelser, kan vi aldri vite om de er sanne.

Lewis viser ikke dermed at gudstro er sant. Men han har vist at vi kan diskutere gudstro uten mistenkeliggjøre motiver. Han trodde selvsagt ikke at man kunne argumentere noen til å tro. Men han så det avgjort som en start å argumentere noen til å tenke.

Det er likevel mer sannsynlig at den frister deg til å lese alt av Lewis

Hvor skal man  så starte med å lese Lewis? Som alltid avhenger det av din egen bakgrunn, men tre bøker kan anbefales. Den første er Løven, Heksa og Klesskapet. Selv om du sikkert har sett filmen, er boken verdt å lese. Liker du den, er de andre Narnia-bøkene minst like gode, noen er også bedre.

Så vil jeg anbefale artikkelsamlingen Om forlatelse som kom på norsk i 2012. Den viser mange sider av Lewis. Synes du den er god kan du gå videre til hans dypt reflekterende bok om Mirakler eller til Djevelen dypper pennen som viser hvordan vi best kan fristes til å forlate Gud. Det er likevel mer sannsynlig at den frister deg til å lese alt av Lewis.

Les også:  C. S. Lewis – Han kjenner deg
Les også:  C. S. Lewis – Flytrening
Les også:  C. S. Lewis – Hjemlengsel
Les også: C. S. Lewis – Alt eller ingenting
Les også: Lest: Se det i øynene (C. S. Lewis)
Les også: Nytt russekort (Topp 10 C. S. Lewis-sitater)

Foto:Holly Hayes / flickr.com

Siste fra hver kategori