UP Tilbake
Hunger Games: Catching Fire

Hunger Games: Catching Fire

I oppfølgeren til fjorårets megasuksess Hunger Games venter nye runder av dødslekene, og den unge heltinnen Katniss må igjen ut i ilden.

Sett

The Hunger Games 
Action/Drama/Eventyr/Thriller/Sci-Fi
146 min
USA (Color Force, Lionsgate), 2013
Aldersgrense:11 år

Det har gått et og et halvt år siden den første Hunger Games-filmen kom på kinolerretet; for noen av oss var dette den sårt etterlengtete filmatiseringen av den kritikerroste bokserien, mens det for andre (deriblant undertegnete) var en mer eller mindre tilfeldig innløst kinobillett som presenterte en for en annerledes og – la oss være ærlige – fascinerende brutal verden.

Sikkert er det  allikevel at den første filmen i trilogien gjorde regelrett storeslem på kinogjengerstatistikkene verden over og spilte inn en svimlende sum dollar allerede under åpningshelgen.

Det er derfor ikke til å stikke under en stol at forventingene til oppfølgeren Catching Fire er – beskjedent sagt – enorme.

Les også: The Hunger Games(bakgrunn og anmeldelse av forrige film)

Katniss måfronte en fasade som ikke samsvarer med hennes virkelige tanker og følelser.

Forventingene til oppfølgeren  Catching fire er store! Handlingen i filmen fortsetter der Hunger Games slapp, men med en enda mørkere undertone enn den første filmen. Katniss og Peeta er tilbake i District 12, men gleden er kortvarig; som vinnere av «dødslekene» følger en obligatorisk seiersrunde rundt om i de ulike distriktene i Panem.

Med gnagende samvittighet ovenfor familiene til de døde motstanderne og et komplisert forhold til med-vinner Peeta, blir Katniss tvunget til å fronte en smertefull fasade av vellykkethet og ro som ikke samsvarer med hennes virkelige tanker og følelser.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile

Filmens heltinne blir  pålagt byrde etter byrde. Det er mye som står på spill, og selv om forholdet mellom Katniss’ handlinger og konsekvenser av og til er så på grensen til det absurde at det er vanskelig å følge, kan vi kjenne oss igjen i at kravene fra medmennesker, samfunnsnormer og oss selv kan være tunge å håndtere. Vi ikler oss roller vi ikke alltid makter å bære.

I Matteus 11,28 kan vi lese: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Det er godt å bli minnet på både i kinomørkets popkorneim og ellers i hverdagen.

Filmen når et  klimaks når myndighetene bestemmer seg for å arrangere en ny Hunger Games der tidligere vinnere tvinges tilbake til dødsarenaen. Katniss og Peeta befinner seg igjen ansikt til ansikt med ekle våpen, slibrige konkurrenter og listige allierte. Hvordan overleve? Hvordan drepe motstanderne mest effektivt?

Dette er spørsmål som stilles – og besvares på ulike måter i filmens hete. Spørsmålet om voldens rolle i Hunger Games-serien er stilt så mange ganger at det nesten er blitt en klisje å berøre temaet, men det er allikevel et viktig spørsmål: for er det egentlig rett å la seg underholde av død og lidelse?

Den underholder og berører på samme tid.

Det spares ikke  på krutt! Filmmusikken er ypperlig komponert og forsterker det majestetiske og det såre. For mest av alt er kanskje filmens historie sår. Kamuflert bak tøff attitude og slåssing befinner det seg sårbare mennesker som er ofre for andres galskap og som må lide for at menneskene de er glade i skal ha det bra. Vi møter såre familierelasjoner, såre vennskap og såre kjæresteforhold – slike ting vi vanlige mennesker også erfarer, selv uten å løpe omkring i våtdrakt med pilkogger på ryggen i jungelen.

Catching Fire leverer underholdningsvarene godt, og det er lett å la seg rive med av filmens vellagde effekter, flotte kulisser og voldsomme historie. Den underholder og berører på samme tid.

DerCatching Firemangler fred og forsoning, har vi en far som inderlig ønsker dette for oss

Det nærmer seg  juletider, og det passer derfor godt å avslutte med å sitere profeten Jesajas ord i Jesaja 9,6:

For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste

Gud er en  fredsfyrste som kaller oss til å leve i samfunn med han og i fred og forsoning med hverandre. Der Catching Fire mangler fred og forsoning, kan vi bli minnet på at vi har en far som inderlig ønsker dette for oss.

Les også: Hva fyller du deg med?

Foto: Filmweb

Siste fra hver kategori