Hjemlengsel
C. S. Lewis lengtet etter Himmelen. Derfor trodde han på den.
”The fact that our heart yearns for something Earth can’t supply is proof that Heaven must be our home,” sa C. S. Lewis.
C.S. Lewis
22. november er det nøyaktig 50 år siden Clive Staples Lewis døde. Han er kanskje mest kjent som forfatteren av Narnia-bøkene, men han skrev også mange andre bøker – og mange av dem var kristne romaner og oppbyggelsesbøker. Han er regnet for å være en av det 20. århundres viktigste og beste apologeter.
For å markere dette, kommer vi til å ha litt ekstra fokus på C.S. Lewis denne måneden, med flere saker som tar utgangspunkt i Lewis og bøkene hans.
Eller, for å ta det på godt norsk: ”Det at hjertet vårt lengter etter noe jorda ikke kan gi oss beviser at Himmelen må være hjemmet vårt.”
C. S. Lewis, den berømte forfatteren av de like berømte Narnia-bøkene, i tillegg til en hel rekke andre bøker, visste hva han snakket om. Eller, rettere sagt: Han visste hva han trodde.
Lewis var en av det 20. århundres største kristne tenkere. Og han tenkte mye. Fra en kristen barnetro tenkte han seg til både ateisme og mystisisme som ung voksen student.
Og han fortsatte å tenke – tenke over livets og verdens store mysterier.
Det resulterte i at han etter hvert ble teist – teisme vil si tro på noe guddommelig. Ikke nødvendigvis Gud med stor G, men noe som er over mennesket.
Kristendommen var det mest overbevisende alternativet
Til slutt tenkte han seg enda videre, som respektert akademiker og universitetsprofessor. Og så endte han opp som kristen igjen – med en grundig, reflektert kristentro som baserte seg på at han hadde overveid alle muligheter, og kommet frem til at kristendommen var det mest overbevisende alternativet.
Det er det som ligger bak dette sitatet. Ganske mye, med andre ord.
Har du kjent på noe av det samme? En lengsel? Kanskje du ikke har tenkt på det, men jeg tipper du har kjent det likevel.
Du lengter etter kjærlighet og anerkjennelse, ikke sant? Hvem vil vel ikke bli elsket? Og hvis du har vært heldig, har du fått oppleve nettopp det. Kjærlighet fra foreldre, søsken, besteforeldre, venner. Kanskje en kjæreste eller to.
Vi er jo fulle av feil
Men den kjærligheten er ikke perfekt. Selvfølgelig ikke – vi er jo fulle av feil. Roter det til i hytt og gevær. Vi sier dumme ting, og gjør ting vi angrer på.
Vi sårer andre, selv om vi ikke mener å gjøre det. Eller når vi faktisk mente å gjøre det.
Og vi lengter etter fullkommenhet. Den deilige følelsen av å være mett. Den herlige følelsen av å legge på svøm i passe varmt vann. Smaken av jordbær. En forfriskende sommerdag, og en nydelig solnedgang. Suget i magen når man suser nedover skibakken.
Orgasmisk deilig sex med verdens mest fantastiske person, som du får dele livet ditt med.
De du elsker dør
Men alt det der går over. Du blir sulten igjen. Vannet blir kaldt. Solen går ned, bakken tar slutt, det blir høst. Sexen er over. De du elsker dør. Du dør, du også.
Vi lengter etter noe vi bare kan smake glimt av.
C.S. Lewis sluttet ikke å tenke så snart han ble kristen. Likevel forble han kristen resten av livet.
For han innså at han ikke var hjemme enda. Men at han hadde et hjem, og en far, som ventet i Himmelen der fremme.
Å si at lengsel beviser dette, er kanskje å ta litt hardt i. Men at det kan overbevise – det er noe langt annet. Og det er det som kalles tro, tross alt.
Les også: C. S. Lewis – Flytrening
Les også: C. S. Lewis – Han kjenner deg
Les også: For hjerte og hjerne
Les også: C. S. Lewis – Alt eller ingenting
Les også: Lest: Se det i øynene (C. S. Lewis)
Les også: Nytt russekort (Topp 10 C. S. Lewis-sitater)
Ill.foto: stephencuyos på flickr.com
