I en del kristne sammenhenger, og kanskje særlig i Misjonssambandet, snakkes det mye om misjon. En som er med på å trekke dette snittet opp, er Hans Arne Sanna (43 år).

Som leder for det internasjonale arbeidet Misjonssambandet driver, i omtrent 15 land med rundt 120 misjonærene, har han et stort engasjement for misjon i utlandet.

– Hva er misjon og hvorfor er mange kristne så opptatt av misjon?

– Misjon er jo kallet jeg mener hele kirken har fått, om å dele Jesus videre til alle folkegrupper. Til hele verden. «Verden for Kristus», sier han, og henviser med det til visjonen Misjonssambandet har, og som spiller på misjonsbefalingen Jesus ga disiplene sine før han ble tatt opp til himmelen, der han ba dem gå ut og gjøre alle folkeslag til sine disiper, som det står i Matteus 28 i det nye testamentet.

Lenger enn til vår egen stuedør eller gate

Sanna mener det er viktig at dette oppdraget, om å dele Jesus videre, også gjelder andre steder i verden, altså områder der vi ikke naturlig beveger oss til daglig.

– Dette kallet går på å dele det til naboen, sånn Jesus gjorde der han gikk. Men så har vi også det perspektivet Jesus gir oss om at det skal deles mye lenger enn til naboen. Dette innebærer at en del mennesker må krysse grenser for å få det videre. Og da kaller vi det misjon. Altså et perspektiv som går lenger enn til vår egen stuedør eller gate, men er et verdensomspennende oppdrag.

Et oppdrag gitt til hele kirken

– Derfor snakker mange kristne mye om det kom med fordi vi tenker at det er en grunnpilar i det oppdraget kirken har fått. Hvis vi kutter det beinet av bordet, så vil bordet tippe. Det er en kjerne i kirkens oppdrag. Og da blir det jo til at man prater mye om det.

– På hvilken måte kan ungdom bety noe for misjonsoppdraget internasjonalt i dag?

– Jeg mener at det oppdraget vi får i misjonsbefalingen, om å gå ut til verdens ende, er gitt til hele kirken. Kirken er en kropp og vi har ulike oppgaver, vi er ulike «lemmer». Det vil si at noen reiser ut som misjonærer og blir sånn sett tydeligere i det oppdraget ved at de har krysset en grense.

Alle kan være med på misjonsoppdraget

Likevel mener ikke Sanna at dette lager et tydelig skille – der misjonærer er med på misjonsoppdraget, mens vi som er igjen i Norge ikke er det.

– De som bor i Norge og ikke har reist ennå er like mye en del av det oppdraget, og da handler det selvfølgelig om å gi av våre midler, for å støtte de som drar. Og ved å være med å be for folkeslagene og menneskene som bor i ulike land. Vekkelser starter ofte med bønn da så det å være med i en sånn bønnekampanje for verden, for misjonsland, det er en like stor del av det store oppdraget vi har fått som kirke og som organisasjon.

I tillegg trekker han frem at det er mulig for ungdom og unge voksne å reise på korttids-misjonsturer med ungGlobal, for å støtte og være med i misjonsarbeidet i utlandet.

– Man kan også dra på teamtur når man har nådd en viss alder. På en sånn teamtur da er man ikke turist, tenker jeg. Da drar man jo blant annet for å være en del av et bønnefellesskap for det stedet man drar til. Man drar for å dele med de som er hjemme. Går du på en klubb eller en menighet eller noe sånt, så kan du dele det med de. Så det utgjør også en viktig del av misjonsoppdraget.