Jul i mongolenes rike

I starten av september brøt en venninne ut «jeg gleder meg sånn til jul!». Og jeg, jeg måtte si meg helt enig, på tross av at temperaturen knapt hadde sunket under 20 grader på dagtid og det ikke engang var et gult løv i sikte.

Jul er noe mange av oss gleder oss til. Vi har høye forventninger til høytiden og alt hva den innebærer. Jeg forventer klementiner, pinnekjøtt, nær familie, gudstjenester og tre nøtter til Askepott. Av forskjellig grunner er det allikevel ikke alltid julen lever opp til disse forventningene.

For to år siden var min jul annerledes. Jeg feiret jul langt, langt borte fra alt kjent og kjært. Jeg feiret jul i Ulaanbaatar i Mongolia, da jeg var ettåring ved den norske skolen i Khovd. Adventstiden hadde gått med til julepyntlaging og risgrøtspising på skolen. Det var godt ned mot førti minusgrader og vi fikk til og med tak i klementiner på markedet. Mye var i grunn som det skal være. Det var allikevel veldig annerledes.

Det var annerledes på en god måte

Men det var annerledes på en god måte. Å få feire julehøytiden i dette fremmede landet med den store, blå himmelen og de uendelige slettene, var en opplevelse som satt sine spor. Lille julaften var hele menigheten samlet til gudstjeneste, som innebar skuespill av juleevangeliet, godt innøvde korsanger og dåp av nyfrelst ungdom.

Jeg fikk ta del i noe som var veldig stort. Det er ikke mer enn tjue år siden kristendommen gjorde sitt store inntog i Mongolia. At vi kunne samles offentlig og feire vår felles frelsers fødselsdag er stort.

Sjeldent har jeg møtt noen så lekne og lystige mennesker som disse mongolene. På julaften var hele menigheten samlet til fest og et bedre måltid på en restaurant i byen. Latteren satt løst da både unge og gamle var med i leker og sang. For oss norske, som forstod mer eller mindre ingenting av hva som ble sagt, var det godt å ta del i noe så mellommenneskelig som glede.

Jesus er for alle – overalt, hele tiden

Og ja, jeg gleder meg veldig til jul i år. Til å feire med nærmeste familie og til å skjønne alt som blir sagt i kirken. Det er noe eget ved denne høytiden, og det er ikke så rart at vi gleder oss allerede i september og er fylt av forventninger. Men vi må huske på at det er ikke tradisjonene og forventningene som betyr mest.

Vi kan finne sann glede i vårt fellesskap med hverandre og med Gud. Jesus er for alle – overalt, hele tiden, uavhengig av om vi går rundt er tre og synger julesanger eller synger «we wish you a merry Christmas» mens vi teller penger.