Jeg er på tur til London og har bestemt meg for å oppsøke kafeen Greenbirds. Lenge har jeg fulgt kafeen på Instagram og jeg er nysgjerrig på gjengen som står bak slagordet: ”Coffee, Cake, Community”.

Turen går derfor vest i London, til Acton, hvor jeg blir møtt av flere blide, norske jenter idet jeg åpner døren til Greenbirds.

Bak disken står Synnøve Jøssang (bildet) og lager kaffe av høy kvalitet.

– Hvorfor selger du kaffe på Greenbirds, egentlig?

– Jeg selger kaffe fordi jeg opplever at kaffebar er et genialt verktøy til å være tilstede lokalt, bygge relasjoner og tjene lokalsamfunnet vi er i. Pluss at kaffe er ekstremt godt, svarer Synnøve.

Planter menighet i London

Synnøve er en del av et team som planter menighet i London, ut ifra Pionerkirken i Norge. I over to år har de levd sammen i bofellesskap, invitert folk på middag, drevet kafé og bygd kirke i Acton.

– I begynnelsen bodde vi alle i samme hus, ni stykker totalt. Det sveiset oss godt sammen, forteller Karen Victoria Svendsen, som serverer pannekakene jeg har bestilt til lunsj. Nå har teamet vokst og de er fordelt på fire forskjellige hus i samme område.

– Vi ser på misjon som en livsstil. Det handler om middager og fellesskap med hverandre i hverdagen. Livet med Jesus er helhetlig. Det å være sammen med andre som elsker Jesus og vil det samme – å gjøre han kjent – har vært det kjekkeste for meg, sier Karen.

Inviterer til middag

– Det er masse ensomhet i London. Her lever de under press, jobber hardt og har lange dager. Kafeen vår er et bevisst verktøy for å møte folk. Der kan vi snakke med de som har tid til å snakke, sier Karen.

Synnøve forteller om to kamerater fra Los Angeles som kom innom Greenbirds hver dag i en måned, fordi de syntes den hadde så god vibe. De ble invitert med på Thanksgiving-middag, hvor de fikk møte resten av teamet.

– Etter middagen utviklet relasjonen seg veldig. På en måned fikk vi gitt dem noe vi håper de vil ta med seg videre, sier Synnøve.

– Vi opplever at Gud sender folk som er klare til å ta imot noe. Mange som kommer til oss venter på å få ny jobb. Da kan jeg si at jeg skal be om at de får seg en jobb. Det kan bety mye, forteller hun.

Kallet er en prosess

– Hvordan opplevde du at Gud kalte deg til London?

– For meg var det ikke som en Paulus-opplevelse eller skriften på veggen. Det var noe som vokste gradvis fram. Jeg visste at Pionerkirken skulle plante menighet i London og det vekket noe i meg. Gradvis lente jeg meg inn mot det og ble mer og mer sikker. Jeg hadde en følelse av at en kaffebar var involvert, men jeg ante ikke hvordan det ville se ut, svarer Synnøve.

– Dette har lært meg å stole på hvem Gud er, ikke hvordan ting ser ut. Det å være midt i Guds vilje fører ikke nødvendigvis til fravær av tension og frykt. På mange måter føler jeg at dette er ti steg tilbake for meg, men det har utviklet relasjonen min til Gud og mennesker og det har bygget min karakter, forteller hun.

– Kallet er ikke målet i seg selv. Prosessen er like mye del av løftet som løftet i seg selv. Gud lar oss ikke springe for langt før vi er klare for det. Han tar oss heller dypere, konkluderer hun.