UP Tilbake
Gud har en annerledes rytme enn vår

Gud har en annerledes rytme enn vår

Andreas Nordli forteller en sann historie om et bønnesvar i dagens misjonsspalte.

Misjon

«Misjon» er spalten der du blant annet kan lese om hva misjon er, og om de kristnes ansvar for å gi evangeliet om Jesus videre til andre.

På begynnelsen av 90-tallet flyttet et ungt ektepar fra Ungdom i Oppdrag til et land i Asia. På den tiden var det ingen kirker der, ingen kristne, og heller ingen bibler eller misjonærer. Der skulle misjonærene formidle verdens beste nyheter; nemlig evangeliet om Jesus.

Mer enn tre år

De tenkte arbeidet skulle gå raskt. Først skulle de lære språk og bli kjent med mennesker. Så skulle de forkynne evangeliet og starte menigheter. Deretter skulle de trene ledere for menighetene. Og så skulle de flytte hjem. De tenkte dette skulle ta tre år.

Det tok mye mer enn tre år.

Men de sluttet ikke. Først i 2013 opplevde de at den første personen kom til tro. Siden da har mellom 40 og 50 mennesker blitt kristne.

Dette er historien om Walter, en av de nye kristne:

Walter blir kristen

I januar 2017 kom Walter til tro på Jesus (dette er ikke hans egentlige navn). Han var 22 år og jobbet som musiker i det lokale templet, hvor han var ansvarlig for tilbedelsen av avgudene. En av misjonærene hadde mange ganger fortalt ham om Jesus.

Faktisk var han så fascinert av Jesus, at hans første lovsang ble skrevet én måned før han gav livet sitt til Herren. Etter han tok imot Jesus, ble han et naturlig midtpunkt i menigheten.

Løfte fra Gud

I 2018 fikk Walter et løfte fra Gud om at hele familien skulle komme til tro. I løpet av våren 2019 gav de tre søsknene hans livene sine til Jesus, og en dyp forandring begynte å skje i familien. Moren var egentlig mot barnas nye tro, men merket samtidig forandringen i deres liv. En okkult opplevelse skapte mye frykt i henne.

Samtidig var hun også misunnelig på barna sine, som vitnet om opplevelser med Jesus i drømmer og visjoner.En dag i september i fjor kom hun på besøk til misjonærene for å få hjelp mot frykten. Da fortalte hun om noe som hadde skjedd, høsten 1994, da hun gikk gravid med Walter.

Morens drøm

Høsten 1994 hadde hun vært overarbeidet, deprimert og hadde det tøft, fordi mannen drakk og svigerforeldrene behandlet henne ikke godt. Derfor bestemte hun seg for å ta selvmord. På vei ut i skogen møtte hun en nabo som overtalte henne til å gå hjem.

Samme natt drømte hun at en rytter på en hvit hest og hvite klær kom for å redde henne ut av dyp gjørme. Hun ble løftet opp på hesten og båret i sikkerhet. Rytteren beroliget henne og sa at hun ikke måtte gi opp. Hun trodde det var en lokal landsby-gud som reddet henne i drømmen.

Walter satt og hørte moren fortelle. Selv hadde han aldri hørt historien før. Etter at hun var ferdig, leste misjonærene fra Johannes Åpenbaring 19, om Jesus som kommer på en hvit hest. Da forstod moren at det var Jesus som hadde reddet henne.

En ny lovsang

Noen dager i forveien hadde Walter skrevet en ny lovsang. Den handlet om at Gud så ham allerede da han var i mors mage. Nå forstod han hvorfor Den hellige ånd hadde minnet ham på å skrive en slik sang: Jesus hadde nemlig reddet ham og moren hans, mens han var i mors liv.

Da de første misjonærene fikk høre historien om Walter og moren hans, gikk de tilbake til sine dagbøker. Der fant de ut at morens drøm om den hvite ridderen skjedde omtrentlig samtidig mens at de begynte å be om at mennesker i dette folkeslaget skulle få drømmer om Jesus. Dette var bønner de hadde bedt i mange år. Bønnesvaret kom med en gang. Men de fikk ikke vite om det, før 25 år senere.

Alltid bønnesvar

Når vi ber, kan vi være trygge på at Jesus hører. Jesus sier: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det». (Joh 15,7).

Når vi ber har Gud lovet oss at vi skal få. Det er ikke alltid vi får det vi vil, slik vi vil eller når vi vil. Men vi skal alltid få, selv om Guds rytme er litt annerledes enn vår.

Privat

Siste fra hver kategori