På starten av 1900-tallet levde ca 90 % av verdens kristne i vesten. Det vil si i Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. I dag er dette tallet nærmere 30 %.

Dette betyr ikke at det blir færre kristne i verden, men at det blir flere og flere kristne utenfor vesten. I Afrika regner man at det var ca 9 millioner kristne i 1900, i 2005 anslår man nærmere 393 millioner.

Evangeliet har en dominoeffekt

Evangeliet har en dominoeffekt. Vi får høre evangeliet, lærer Jesus å kjenne, og får en nød for å dele dette fantastiske budskapet med andre som ikke ennå har fått høre det. Det ligger i kristendommens natur at det er slik.

Kristendommen i Vesten er jo også et resultat av at de første kristne i Jerusalem hadde en nød for å fortelle andre om evangeliet, dermed spredte budskapet seg sakte men sikkert nordover i Europa.

Brøt med tradisjonen

Vi kan lese om kirken i Antiokia i Apostelgjerningene. På grunn av forfølgelse ble mange troende i Jerusalem spredt rundt omkring, og noen av dem endte opp i Antiokia.

Frem til dette punktet hadde evangeliet først og fremst blitt forkynt for jøder, men ved kirken i Antiokia ble det et gjennombrudd. Det var et stort fokus på evangelisering og grekerne fikk nå også høre evangeliet, det ble starten på misjon til hedninger. (Apg 11,20)

Kirken i Antiokia brøt med de tradisjonelle normene for hvordan man skulle drive misjon og tok det hele et steg lengre. Det var her i Antiokia at man først kalte Jesu etterfølgere for “kristne”. (Apg 11,26)

Kirken i Jerusalem hørte om hva som skjedde i Antiokia, og bestemte seg for å sende Barnabas. Han kom til Antiokia og oppmuntret og støttet de kristne der. Han dro til Tarsus og overtalte Paulus til å bli med, og sammen ble de i Antiokia og underviste menigheten der i ett år.

Trang til å forkynne det videre

Men det stoppet ikke her. De sendte så ut nye folk for å forkynne evangeliet. Kirken i Antiokia var en menighet som sendte ut nye for å forkynne.

Det ble en dominoeffekt.

De fikk høre evangeliet, de ble undervist, og de fikk en trang til å forkynne dette videre.

I dag er det ikke slik at misjon bare er en greie som går fra Vesten og ut til alle verdens land. Kun halvparten av alle som har misjonær som yrke kommer fra Vesten. Hvis vi hadde satt opp piler med misjonærer fra land til land, hadde disse gått i alle retninger.

Misjon har ikke et geografisk utgangspunkt. Misjon har utgangspunkt i en som har lært Jesus å kjenne og vil dele dette videre med andre.

Vår misjon

Dette er også vår misjon. Vi som kjenner Jesus har også fått et oppdrag med å dele dette med andre. Jesus sier:

“Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.” (Apg 1,8)

Vi skal dele evangeliet med folk der vi bor, med folk i Norge, i Europa og med folk på andre siden av jorden. Men vi går ikke alene i egen kraft, vi skal få kraft og Gud har lovet å være med oss:

“Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt 28,20)