Etter å ha vært bevandret i misjonssammenhenger store deler av livet, har jeg lagt merke til at vi bruker el del typiske misjonsbegrep litt om hverandre.

Vi snakker for eksempel ofte om at arbeidet i Norge er viktig fordi vi er misjonærer der vi bor og naboene våre er unådde.

La oss oppklare to misforståelser.

Alle er fortapt, men ikke alle er unådde

Når vi bruker begrepet unådde, snakker vi om folk som aldri har hørt evangeliet om Jesus, fra steder uten lokale kirker. Under 2% av befolkningen er kristne, og de har rett og slett ingen tilgang på evangeliet.

Mange vil si: «Vel, hvorfor skal vi snakke så mye om unådde folk rundt omkring i verden når det er unådde folk på skolen eller jobben min?»

Men de er ikke unådde. Hvorfor? De har tilgang til evangeliet. DU er deres tilgang til evangeliet. Du går på den skolen. Du jobber på den jobben.

De ikke-kristne på jobben eller skolen din er derimot fortapt. De trenger like mye tilgivelse for synd, og tro på Jesus. Men fordi du er i livet deres er de ikke unådde. Du kan vitne for dem.

Alle som ikke tror på Jesus er fortapt, men ikke alle som er fortapt er unådde. Er du med på logikken?

Jesus kom for å sette de fortapte fri, og det skal vi også. Men ettersom det er over 6,500 unådde folkegrupper i verden, bør det få vår umiddelbare oppmerksomhet.

Film: Hvem regnes som fortapt og hvem er unådd? (Saken fortsetter under videoen)

Ikke alle kristne er misjonærer

Ofte hører jeg kristne si: «Vi er alle misjonærer», eller «Jeg er misjonær der jeg bor».

Misjonsoppdraget er gitt til oss alle, men det betyr ikke at alle er misjonærer.

Ordet misjonær kommer fra ordet «apostolos» som handler om å være utsendt. Dette ble brukt om disiplene som ble sendt ut til å forkynne, og Barnabas og Paulus som ble sendt ut som misjonærer fra Antiokia.

En misjonær er en utsending som er kalt av Gud, som krysser geografiske og/eller kulturelle grenser for å forkynne evangeliet der Jesus ikke er kjent.

Hvis alle tenker de er en misjonær der de er, hvorfor skal de da være misjonær et annet sted?

Les gjerne hva Paulus skriver i Romerne 15,20-21.

Som kristne er vi alle en del av misjonsoppdraget. Vi kan vitne og vise kristen nestekjærlighet til de rundt oss. Det er viktig, uansett hvor vi er og hvem det gjelder.

Men tanken om at alle er misjonærer tror jeg dessverre ofte blir en hvilepute for å la de unådde forbli unådde.

Det betyr ikke at misjonærer er en egen åndelig elite med spesielt begavede mennesker. Gud har alltid kalt nedbrutte, svake og vanlige mennesker, og det gjør han i dag også. Gud kan sende ut alle som sier seg villige.

Og et lite tillegg. Mange FRA unådde folkeslag bor nå i Norge. Det er en genial måte å krysse kulturelle grenser, uten nødvendigvis å krysse geografiske grenser, og være misjonær blant folk fra unådde folkeslag i ditt eget nabolag.

Film: Hvem er en misjonær?