Å flytte til farlige steder
I sommer var jeg med og legge hendene på en norsk misjonær vi i Ungdom i Oppdrag skulle sende til et annet land. Jeg har ikke lov til å skrive hvilket land personen reiste til. Det er nemlig hemmelig.
Jeg hadde vondt i magen da jeg la hendene på denne personen for å be. Landet som personen skulle flytte til, er et land som er mest kjent for krig og selvmordsbombere.
Farlige områder
I fjor var en av mine kolleger i Ungdom i Oppdrag på besøk der for å besøke andre misjonærer. I passkontrollen på Gardermoen sa grensevakten at «ingen reiser dit. Det er farlig der». Jeg kjente på ansvaret og derfor hadde jeg vondt i magen.
For noen få år siden ble en av våre bygninger i hovedstaden i dette landet bombet av en terrorgruppe. Ingen kom til skade. Sent på kvelden, samme dag, banket det på døren til den lokale lederen for Ungdom i Oppdrag. «Du var bilbombens mål», sa personen på trappen.
Når det er så farlig der, hvorfor sender vi da nordmenn til slike land?
UIO-lederen, som da var i begynnelsen av trettiårene, hadde vokst opp i byen. Noen år i forveien hadde han bestemt seg for å bli kristen, selv om han visste det medførte livsfare. Nå ledet han Ungdom i Oppdrags arbeid i byen. I hu og hast pakket han sine eiendeler i noen kofferter. Dagen etter befant han seg i nabolandet, sammen min sin kone og to små barn.
Når det er så farlig der, hvorfor sender vi da nordmenn til slike land? Og hvorfor ønsker nordmenn å flytte dit? Er det ikke uansvarlig?
Guds kall og Guds hjerte
For det første har de som flytter dit kjent Guds kall og Guds hjerte for mennesker som lider. De ønsker å bety en forskjell for mennesker uten håp. De driver skoler, de hjelper fattige, de formidler hvem Jesus er.
For det andre har de gått gjennom en lang, personlig prosess. Dette er ikke et enkelt valg som tas i et sterkt øyeblikk på et karismatisk møte. Det er derimot et resultat av solide overveininger og god planlegging, en prosess som gjerne har tatt mange år.
For det tredje er våre utsendinger til slike land som regel ugifte og de har ikke barn. Deres familie i Norge er også innforstått med valget som er gjort, selv om det selvfølgelig er vanskelig.
Jesus er forbildet
Og til slutt; i 2000 år har kristne reist til farlige steder for å formidle litt av Guds godhet. Dette er ikke noe nytt. Jesus er forbildet. Jesus sier at han sender oss på samme måte som han selv ble sendt. (Johannes 20,21). Hvordan ble Jesus sendt? Jesus ble sendt for å tjene menneskene og gi sitt liv.
Vi er kalt til å gjøre det Jesus gjorde. Og for noen få betyr dette å flytte til et farlig land for å vise mennesker der noe av Guds godhet.