NRK TV kom i sommer ut med en dokumentar om pinsemenigheten i Knutby i Sverige som gradvis utviklet seg til å bli en sekt med både fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og drap.

Er religion farlig?

Underbygger ikke dette nettopp det mange ateister mener om religiøse: Religion er farlig! Når man tror på Gud, har man en blind tro; man slutter å tenke selv, og er derfor et lett bytte for manipulasjon.

Problemet med påstanden er at manipulasjon skjer vel så mye om man tror på en åndelig virkelighet eller ikke. Sekter oppstår overalt, og er mer kjennetegnet av at alle må tenke og handle likt, enn selve innholdet i troen og meningene.

Jeg tror faktisk at Bibelen gir oss råd slik at vi skal unngå fallgruver som for eksempel manipulasjon.

Misbruk av Bibelen

Likevel vil man kunne se at i likhet med alt annet som er ment til noe godt, blir dessverre også Bibelen misbrukt til å forsvare det meste; manipulasjon, vold, maktmisbruk osv.

Dette er svært alvorlig i Guds øyne– misbruk av Guds navn behandles strengt i Bibelen. Hvordan skal vi unngå å misbruke Bibelen?

Tips for å unngå fallgruver

• Bruker vi Bibelen til å underbygge det vi allerede ønsker å tro?  Som kristne burde vi alltid ransake oss selv om vi har en agenda.  Vi burde lese Bibelen med et åpent sinn og tillate den å forme oss, ikke omvendt. Vi kan se i Knutby-menigheten at de bruker bibelvers ut av sin sammenheng for å underbygge en teologi som de har bestemt seg for.

 

• Leser vi Bibelen sammen med andre? Det er ingen god idé å bare sitte for seg selv og tolke Bibelen. Vi har en lang kristen tradisjon med mange kristne tenkere som har diskutert ulike tolkninger av Bibelen, og som det kan være lurt å lytte til. Dessuten er fellesskap med andre kristne gull verdt.

 

• Er vi åpne for tilrettevisning? I dokumentaren er ikke menigheten åpen for å få tilsyn av andre i Pinsebevegelsens fellesskap. De er ikke åpne for å ransake seg selv, og tenke at de kanskje kan ta feil.

 

• Åndeliggjør vi alt? Når ting blir tøft, og man får motgang kan man dessverre som i Knutby gå i fella av å åndeliggjøre alt istedenfor å ta oppgjør med ting. Vi skal ikke være fremmede for at det finnes en åndelig virkelighet, men heller ikke bruke det som en flukt fra å ta oppgjør med ting i eget liv.

Vi kan ikke dele mennesker i onde og gode, for vi alle har potensialet til begge deler.

Noe jeg syns er skremmende med Knutby-menigheten er at dette er helt vanlige mennesker. De er ikke onde eller grusomme til forskjell fra oss «snille» mennesker.

Sønnen til Åsa, en av lederne i menigheten, minnet om på dokumentaren at selv om moren hadde gjort mye som har skadet mennesker er hun ikke et monster.

Vi kan ikke dele mennesker i onde og gode, for vi alle har potensialet til begge deler.

Gode innerst inne?

Når vi støter på fæle og frastøtende handlinger tenker vi fort: «Det kunne jeg aldri gjort!».  Det er en farlig tanke som ofte fører til at vi en dag blir sjokkert over hva vi faktisk kan gjøre i gitte omstendigheter.

Vi tror nemlig ofte om oss selv, i likhet med livssynshumanismen, at vi er gode innerst inne. Bibelen lærer oss derimot om menneskets syndenatur, og forklarer at ingen mennesker er dypest sett gode i seg selv.

Dette er en god realitetssjekk som viser at ingen mennesker burde ha for mye makt, som for eksempel i en sekt, uavhengig om vedkommende tror på Gud eller ei.

Bibelens sunnhetslære

Bibelens lære er derfor en nyttig påminnelse om at vi alle er på samme plan, og kan derfor ikke heve oss over andre. Vi er avhengige av hjelp gjennom Jesus.

Dessuten minner Bibelen oss om at hver og en av oss står ansvarlige overfor Gud, og vi har et ansvar for å ta godt vare på menneskene rundt oss.