I slutten av Januar 2019 var jeg på Impulskonferansen, der jeg fikk et møte med Gud. Det var møtet lørdags kveld der Mike Pilavachi skulle tale. Han ble kalt til å bare profeterte i stedet for å ha talen sin, og jeg husker at jeg tenkte: «håper han profeterer noe om meg, tenk hvor kult!»

Store eller små problemer

De fleste som ble profetert over, hadde større «problemer» enn det jeg hadde. Akkurat da hadde ikke jeg veldig mye jeg tenkte på i livet, derfor tenkte jeg at sikkert ikke jeg kommer til å bli profetert over. 

Etterhvert bøyde jeg hodet mitt og lukket øynene. Da kunne jeg høre at noen hvisket navnet mitt. Jeg kikket rundt meg, men det var ingen som prøvde å få kontakt med meg. Jeg begynte å gråte og klarte ikke stoppe. Jeg liker ikke så godt å gråte foran andre, så da forsto jeg at det var Gud som ville si meg noe. 

Mens jeg satt der, kom en av forbederne bort og spurte om hun kunne be for meg, noe jeg sa ja til. I tillegg til å be, profeterte hun over meg. 

Ingenting er for lite eller for stort for Gud

Dette lærte meg at uansett hvor store eller små problemer eller ting du tenker på er, er det aldri for lite eller for stort for Gud. Han kan møte deg akkurat der du er, uansett hvor du er og hvordan du har det. 

Har du bedt han om noe, har du kanskje en «forventning» om hvordan Gud svarer deg. Men Gud kan gjøre det på helt andre måter; slik Han gjorde med meg. 

Jeg forventet at hvis Gud skulle møte meg på det møtet, kom han til å gjøre det gjennom Mike (taleren). Men i stedet valgte Gud å møte meg på den måten jeg ikke forventet han til å gjøre. 

Er ikke det kult? Dette er jo en av grunnene til at livet med Gud er en spennende reise!