Mange mener at Gud ikke trengs lenger fordi naturvitenskap nå er kommet så langt. De har et bilde av Gud som en som forklarer hullene i vår kunnskap.

Michelangelos kjente bilde «Skapelsen» viser Gud som en sterk og mektig bestefar, men han er likefullt en del av naturen akkurat som mennesket. Et slikt gudsbilde har vitenskapen gjort overflødig.

Men dette er ikke det kristne gudsbildet. Gud er grunnen til at noe i det hele tatt eksisterer.

Gud er likevel ikke som en snekker som har laget ferdig et bord. Bordet blir jo stående, selv om snekkeren forsvinner. Det ville ligne deismens tilbaketrukne gud.

Gud ligner heller en sanger som synger en sang. På samme måte som sangen slutter uten sangeren, vil hele skaperverket kollapse uten skaperen (Apg 17,28, Job 34,14-15).

Hvorfor noe eksisterer

Fra middelalderen har vi skillet mellom primære og sekundære årsaker. Gud, skaperen, er primærårsaken til at noe eksisterer og naturlovene er sekundærårsaker og det som vitenskap kan undersøke.

Men naturlovene konkurrerer ikke med Gud eller gjør ham «unødvendig». Naturvitenskap gir jo ikke mening uten å forutsette at naturen finnes.

Dette handler om filosofi og særlig metafysikk, det som er over eller utenfor vitenskap, som kan peke på behovet for en årsakenes årsak utenfor det skapte.

Argumentasjon for Gud

Når det gjelder Gud snakker vi ikke om vanntette matematiske eller logiske bevis. Middelalderens tenker Thomas Aquinas mente likevel det gikk an å argumentere fornuftsmessig eller rasjonelt for Guds eksistens.

Men opplysningstidens Immanuel Kant skapte usikkerhet om dette da han sa at en ikke kan argumentere rasjonelt verken for eller mot Gud. Selv om han ikke var noen ateist, mente han det beste argumentet var en indre subjektiv overbevisning.

Mange tror fortsatt at Kant har sagt det siste ordet om dette. Men en del filosofer i dag, som Alvin Plantinga og William Lane Craig, sier Kant var preget av sin tid, opplysningstiden, og at hans skepsis gikk for langt. Det har ført til en renessanse også for objektive argumenter for Guds eksistens.

Les også: Myter om kirkens uvitenskapelighet og den mørke middelalder lever i beste velgående

Naturvitenskap og godsargumentene

Dagens naturvitenskap styrker også noen av gudsargumentene. Det beste eksemplet er Big Bang-teorien fra 1930-årene som sier at rom og tid startet for 13-14 milliarder år siden. Det er et premiss i det kosmologiske argumentet for Guds eksistens. Her kan du lese mer om hva kristne tenker om Big Bang.

Innsikten fra Big Bang er likevel begrenset slik kosmologen Allan Sandage (1926–2010) sa:

«Kunnskap om skapelsen er ikke kunnskap om Skaperen, og heller ikke kan astronomiske funn fortelle oss hvorfor hendelsen skjedde. … Guds natur er ikke å finne i noen av disse vitenskapelige funnene. For det må man vende seg til Skriften.»

På samme måte kan ikke Newtons eller Einsteins teorier forklare hvorfor det er gravitasjon, og evolusjonsteorien kan ikke forklare eksistensen av seg selv, altså av selve evolusjonsprosessen.

Les også: John Lennox: – Kristen tro gir et rasjonelt grunnlag for å drive naturvitenskap, i motsetning til hva ateisme gjør

Vitenskapens begrensinger er dens styrke

Vitenskapen kan altså ikke gi full innsikt i hvorfor noe eksisterer. I tillegg er den også begrenset i hva den faktisk kan gi kunnskap om. Det finnes nemlig ulike typer svar på hvorfor noe er som det er.

Det har røtter tilbake til naturvitenskapens barndom på 1600-tallet og kan illustreres med vann som koker.

• En forklaring er at kokeplaten og vannet får tilført energi. Vi kan regne på mengde energi og tiden det tar for å koke opp.
• Men de fleste tenker nok heller på at vannet koker fordi noen vil ha kaffe!

Slike hensiktsforklaringer er som oftest mye vanskeligere å finne ut av enn beskrivende forklaringer. Vi kan tenke at det er en mangel ved naturvitenskap at den ikke håndterer hensikter. På den annen side er denne forenklingen en viktig grunn til dens suksess.

Hensiktsforklaringer er derimot sentrale for hva Bibelen og den kristne troen handler om: Vi er skapt i Guds bilde og med en hensikt, til felleskap med mennesker og med Gud. Og vi er til fordi Gud gir oss eksistens.

Tips for videre lesning:

• Sverre Holm: Den innbilte konflikten – Om naturvitenskap og Gud. (Les utdrag fra boka)
• Sverre Holm og Sven Aasmundtveit: Vitenskap med overtoner – 21 naturforskere og deres gudstro
• William Lane Craig: Alltid klar til forsvar – en tenkers guide til kristen tro (Les utdrag fra boka)
• John Lennox: Guds undergang – Har naturvitenskapen begravd Gud?

Denne teksten er hentet fra spørenkristen.no, en nettside fra Grill en kristen-staben i Laget. Den gir korte og troverdige svar på vanlige og vanskelige spørsmål om den kristne tro.