Myter om kirkens uvitenskapelighet og den mørke middelalder lever i beste velgående

Myter om kirkens uvitenskapelighet og den mørke middelalder lever i beste velgående

Det er ikke alltid like enkelt å være kristen på skolen.

Trosforsvar

Trosforsvar, eller apologetikk, handler om å forklare kristendommen i møte med aktuelle spørsmål, innvendinger, myter og livssynsalternativer.

Historiene er like kjente som de er opplagte. Du finner dem i læremidler og populærvitenskap.

Den mørke kirken

I middelalderen var det en hån mot Gud å si at jorden er rund. Kirken brant biblioteket i Aleksandria der antikkens kunnskap var samlet.

Bibelen gjaldt som naturvitenskap før vi lærte om naturlover og at jorden går rundt solen. Kirken straffet modige vitenskapsmenn hardt.

Etter Darwin og evolusjonslæren er det ikke mulig å være kristen og bruke hodet. Kirken har kort sagt nesten alltid motsatt seg kunnskap, noe som jo er troens natur.

Myter og oppspinn

Siden dette fremstår så velkjent, er det antagelig mindre kjent at ikke noe stemmer. Jeg har derfor skrevet om dette i «Lurt av læreboken? Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene», og på nettstedet fagsjekk.no. I boken tar jeg ganske nøye opp flere slike myter, i tillegg til en oversikt over femti av de mest kjente.

Ja, femti. Saken er dessverre at mye oppspinn fra angrep på kirken og kristne på 17- og 1800-tallet ble sannheter i skolen på 1900-tallet.

Heldigvis er noe av dette på vei ut, slik at det stadig blir mindre som kan støtte en fortelling om den «mørke middelalderen» og at denne skyldtes kristen tro.

Moderne skapelsesmyte

Likevel kan vi fortsatt høre at vi kun kan takke opplysningstiden for moderne vitenskap, likeverd og andre verdier.

Satt på spissen er det blitt en skapelsesfortelling om hvor vi kommer fra som samfunn. Den gjør det fristende å tro påstander som støtter fortellingen, eller ikke la den påvirkes når de viser seg ikke å være sanne.

Dermed lever fortellingen videre i beste velgående.

Resultatet er ikke bare at noen sliter med å se verdien av kristen tro, men kan tro de har en plikt til å forkaste noe så kunnskapsfiendtlig.

Morsomme og urokkelige myter

Og fortellingene er ikke gjemt i en krok. Mytene er et funn for lærerne dine. Det er morsomt å fortelle at sjøfolk var redde for å seile over kanten av jorden, og skummelt å høre om de som ble straffet for vitenskapelige oppdagelser.

Kirkens kamp mot vitenskapen er så lett å dramatisere, at det hadde vært fint for skolen om den var sann.

I et populært radioprogram på NRK fikk vi for noen år siden vite at i middelalderen var Bibelen urokkelig naturvitenskap. Men i stedet er det altså myten som er urokkelig.

Det må være kleint hvis en lærer oppdager at det som gjaldt som urokkelig vitenskap i middelalderen var … urokkelig vitenskap; som Aristoteles, arabiske og kristne naturfilosofer.

Dette sitter dessverre så fast at noen lærere kan komme til å protestere om du sier fra. Men de fleste vil nok bli takknemlige eller litt flaue.

Betyr det noe?

Men er det så farlig da? Alle kan da ta feil? Det betyr vel ikke noe for andre enn historienerder?

Jo, for dette påvirker oss alle.

Vi har å gjøre med en fortelling som ikke bare kan gi kristne dårlig samvittighet, men forurenser klasserom og en offentlig samtale. Kort sagt fremmer ikke fiendebilder god tenkning.

Et sentralt mål i læreplanene er at elever skal øves i å avsløre fake news og manipulerte bilder på nettet. De bør nok også trenes i å sjekke læremidler.

Det kan tenkes bedre måter å fremme tilliten til skolen enn å videreføre fordommer fra for lengst avvist propaganda.

Fortsatt myter i skolen

Dessverre er daværende høyskolelektor Bjørn Smestads analyse fra 2002 – Matematikkhistorie i grunnskolens lærebøker: en kritisk vurdering – fortsatt aktuell.

Blant eksemplene er en lærebok som forteller at kirken i Europa lenge hevdet at jorden var flat, og kunne straffe med døden folk som hevdet noe annet.

Smestad understreker at skal «slike myter viderebringes, synes jeg i hvert fall tre krav bør stilles: det må opplyses at de ikke er historisk korrekte, de må være relevante og de må være politisk ’ufarlige’. En myte som stempler kristne som uvitenskapelige oppfyller heller ikke det siste av disse kravene».

Kanskje kan det også påvirke foreldrene dine slik at de ikke lenger tror at man i middelalderen mente at jorden var flat.

Dermed er det viktig å utfordre lærere og elever til en annen fortelling. Kanskje kan det også påvirke foreldrene dine slik at de ikke lenger tror at man i middelalderen mente at jorden var flat.

Imens kan du altså lese om dette og mye annet i Lurt av læreboken?.

Pixabay

Trosforsvar

Trosforsvar, eller apologetikk, handler om å forklare kristendommen i møte med aktuelle spørsmål, innvendinger, myter og livssynsalternativer.