UP Tilbake
Slitne, stressa flinke piker   

Slitne, stressa flinke piker   

Da Line innså at hun ikke trengte å være så fryktelig flink hele tiden ble livet mye lettere.

Jentesnakk

En gang i måneden er det «jentesnakk på iTro.no.

Til og med å reise hjem på ferie kan jeg stresse over. Jeg er ikke hjemme mer enn noen få ganger i halvåret, så når jeg først er der er det mange jeg gjerne vil møte. Alle planene jeg har, er noe jeg har lyst til. Likevel har jeg lett for å bli litt småstressa. Hvorfor?

Fordi jeg må rekke alt sammen. Jeg må legge opp en timeplan hvor jeg treffer flest mulig på den korte tiden jeg har og oppfylle alles forventninger. Så når jeg etter en veldig hyggelig og kaloririk formiddag hos både mormor og farmor (det kunne ikke falt meg inn å bare besøke en av dem, jeg har tross alt forventninger å oppfylle) er på vei ut døren og mormor spør håpefullt «ser vi deg én gang til før du drar igjen?» kjenner jeg stressbarometeret stige. Jeg kan jo ikke si nei?

Slitne, flinke piker

Har du hørt om flink-pike-syndromet? Jeg tror dette er mye av grunnen til at vi stresser og sliter oss ut. En flink pike oppfyller alles forventninger, anstrenger seg for å fremstå som flink nok og prøver å få til alt. Den flinke piken har vanskelig for å sette grenser og si nei, føler hele tiden hun burde ”gjøre noe” og har vanskelig for å prioritere og velge noe bort.

Hun er nesten alltid positiv og hjelpsom, og holder gjerne tilbake egne følelser og behov for å ikke plage andre med dem. Til tross for at den flinke piken gjør mer enn de aller fleste føler hun seg ofte ikke god nok. Hun kan til og med slite med skamfølelse og dårlig selvtillit, føle seg urolig og stresset og, forståelig nok, fryktelig sliten.

Kjenner du deg igjen i noe?

Altfor mange forventninger

Line Stordal er lærer på Bibelskolen Fjellhaug og en (tidligere) flink pike. Hun er ikke i tvil om at ”flink-pike-syndromet” er minst like utbredt i kristne sammenhenger som ellers.
– Her er det bare enda flere ting vi skal være flinke til. I tillegg til skole, jobb, venner og familie skal man være en flink kristen og engasjere seg i menigheten. Forventningene blir bare enda flere, sier Line.

Da Line var 21 år og startet på studenttilværelsen i Oslo ble overgangen så stor og forventningene så mange at hun til slutt var helt utslitt.

– Jeg studerte på universitetet for første gang, følte aldri jeg leste nok, hadde en komplisert slitsom relasjon som tok mye krefter, og voksenlivet traff meg rett og slett midt i fleisen. Mine egne forventninger, andres forventninger og ikke minst alt jeg trodde var andres forventninger tok nesten knekken på meg. Jeg var trøtt hele tiden uten egentlig å gjøre så mye annet enn å lese, sove og gråte. Det var en følelse jeg ikke var vant med. Jeg gikk fra å være hun positive som alltid hadde overskudd og var med, til å være hun som egentlig aldri ærlig kunne svare at hun hadde det bra.

Jesus trenger ikke prestasjonene dine

Line lærte å ta pauser. Strukturere hverdagen. Snakke om hvordan hun hadde det. Virkelig ha fri når hun hadde fri. Og kanskje viktigst av alt: innse at hun ikke trengte å være så fryktelig flink til alt hele tiden.

– Jeg tror det viktigste og mest grunnleggende for oss mennesker er å forstå hvem vi er i Jesus. Som kristne kan troen bli enda en ting å fikse. Men egentlig er den ment å være frigjørende. Verden sier vi skal være flinke piker, Jesus forteller at vi er unike, akkurat sånn vi er. Og så er det ikke så farlig å være sliten sånn innimellom. Det er faktisk helt normalt. Du får ikke en diagnose av å være litt trøtt.

Ikke bekymre deg for morgendagen!

I tillegg til at forventninger = stress tror jeg også ofte bekymringer = stress. I stedet for å legge en plan for hvordan vi skal håndtere hva enn vi bekymrer oss for brukes mye tid på å bare kverne på det. Til hvilken nytte?

«Bekymre deg ikke for morgendagen, morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» Matteus 6.34

Lett for deg å si, Jesus!”, tenker du kanskje. Men la oss øve oss på dette også. Når du merker du er unødvendig bekymret – stopp og tenk: kan jeg gjøre noe med dette? Ja? Gjør det. Legg en plan. Nei? La det ligge. Vanskelig for å la det ligge? Snakk med Gud, en venn eller en voksen om det. Det stikker ofte litt hull på bekymringsbobla.

Noen gode råd på veien:

  • Det er lov (og av og til helt nødvendig) å si NEI.
  • Ha fri når du har fri! Gå tur, se en film, les en bok.. gi hjernen din fri fra alt du tenker på!
  • Livet blir mye bedre når man innser at man ikke er et supermenneske som kan fikse alt. Du har begrenset med både tid og krefter og det er helt normalt og helt ok!
  • Strukturer dagene dine – bestem hvor mye tid som skal brukes til skole/jobb, sosialt og FRI
  • Det er lov og lurt å be om hjelp
  • Det hjelper å snakke om det man tenker på og stresser over
  • Slækk litt på krava til deg selv – 80% er mer enn godt nok!
  • Ville du forventet av andre det samme som du tror de forventer av deg? Sett deg i den andres sko og få litt perspektiv – kanskje er ikke forventningene til deg så høye som du tror?
  • Husk! Du er dyrebar i Guds øyne, høyt aktet og han elsker deg! Jes.43.4. For ham er du UNIK og god nok som du er, og han er alltid klar til å lytte til deg og alt du bærer på.

Siste fra hver kategori