Selvrealiserer du?

Jeg skal være noe stort. Jeg skal tjene masse penger. Jeg skal jobbe meg til topps. Jeg skal bo superflott. Jeg skal lykkes. Jeg skal. For det handler om meg, dette livet.

For jeg er jo viktigst

Jeg, meg, mitt  og min. Og hele tiden er det snakk om drømmer og planer. Våre drømmer og planer. Jeg mener mine drømmer og planer. «Du kan bli akkurat hva du vil». Feier, postmann, butikkedame, birøkter eller høyesterettsdommer. «Du er din egen sjef». Og vi, i denne delen av verden har blitt vår egen sjef.

For jeg er jo viktigst. Viktigere enn resten av de 7 milliarder menneskene på denne 500 000 000 kvadratkilometer store jorda vi bor på. Ja, det stemmer nok: Jeg er den viktigste.

Man skulle tro vi var juletrær. Vi tror resten at verden går rundt oss. Istedet for å ha en stjerne på toppen, vil vi heller være en stjerne på toppen.

Kanskje er vi heller ikke en stjerne på toppen av et juletre

Med et aldri  så lite klyp i armen finner vi ut at jeg er nok desverre ikke i sentrum. Kanskje er vi heller ikke en stjerne på toppen av et juletre.

En egoistisk selvrealisering er oppskrytt. Du trenger ikke være den perfekte utgaven av deg selv, som oppnådde alt du ønsket i livet. Livet handler ikke om å sette seg selv i sentrum. Å realisere deg bør du gjøre. Du bør alltid være realisert, virkeliggjort. Og det er du jo strengt tatt også; du lever.

Vi trenger ikke  være egoistiske og selvopptatte for å stå for det vi mener, være den vi er eller bli det vi vil bli.

(Bare for ordens skyld: Alle de sju milliardene er like viktige.)

__________________________________________________________________