Som mange andre, var jeg en av de jentene som gav meg selv verdi ut fra prestasjonene mine. Egentlig gikk det ganske bra også, en stund i hvert fall.

Jeg var opptatt av å prestere for å kunne framstille en fin fasade til venner og andre mennesker jeg møtte. Prestasjonene mine på skolen var over gjennomsnittet bra. Jeg fant også ut at trening kunne bli et område jeg kunne prestere på.

Kristenlivet ble også en prestasjonsarena. Jeg tok ansvar i det kristne arbeidet hjemme og var opptatt av å vise utad at jeg også her kunne prestere. I løpet av denne perioden på ungdomsskolen leste jeg bibelen, fra perm til perm. Hver kveld leste jeg et kapittel eller flere, uten å ane hva jeg hadde lest i det jeg hadde lagt bibelen fra meg.

Fungerer ikke i lengden

Dette funket bra i perioder hvor jeg presterte bra på alle arenaer. Jeg fikk glede av gode resultater på skolen, gode tilbakemeldinger på mine bidrag i det kristne arbeidet, gode treningsperioder og når jeg klarte å holde rutinene for bibellesning. Men det fungerte ikke i lengden. Jeg merket allerede på ungdomsskolen at jeg følte meg mislykket når jeg ikke presterte like bra på alle områder. Jeg fikk det likevel til å gå rundt, fordi jeg jeg hadde flere oppturer enn nedturer prestasjonsmessig.

Her var det ikke like lett å prestere.

Da jeg begynte på videregående, skulle jeg begynne på internatskole. Dette var jeg veldig klar for og gledet meg til, men det ble en annen opplevelse enn det jeg hadde sett for meg.

Her var det ikke like lett å prestere. Jeg flyttet fra en trygg hjemplass hvor alle rundt meg kjente meg godt, til en ny skole hvor ingen kjente meg. Jeg opplevde det vanskeligere å prestere på skolen. Jeg begynte på idrettslinje og opplevde at prestasjonskravene på idrettsfronten var alt for høye i forhold til det jeg klarte å prestere. Det ble også en større utfordring å prestere i kristenlivet.

Som sagt kjente jeg ingen, og jeg var heller ikke den som stakk meg fram, derfor gikk muligheten til å delta og ta ansvar i fellesskapet forbi meg. I tillegg fikk jeg oppleve og se hvordan andre kristne på min alder levde sine kristenliv, og følte at dette var uoppnåelig.

Plutselig hadde jeg ingen områder hvor jeg følte at jeg presterte bra lengre. Når jeg da baserte verdien min på prestasjoner, ble det vanskelig å føle seg vellykket. Jeg ble gradvis mer usikker på meg selv. Og følte meg stadig mer mislykket. Jeg merket at tankegangen min ovenfor andre ble endret. Det var fort gjort å tenke nedlatende tanker om andre for å føle meg litt bedre selv.

Jesus forandrer hjertet mitt

Selv om jeg ikke lengre klarte å prestere på andre områder, fortsatte jeg å lese i bibelen, det var liksom blitt en vane. Og etter hvert fikk jeg et litt annet forhold til dette. Etter hvert begynte Jesus å forandre meg. Jeg har alltid fått bibelopplæring på alle mulige måter hjemmefra, men nå begynte det jeg lærte av bibellesningen å få praktiske følger i livet mitt.

Jeg forstod endelig på ekte at min verdi ikke kan forandres av prestasjoner, men alene er i Jesus. Dette var liksom en ting jeg alltid hadde visst og til og med fortalt andre, men som jeg nå kunne oppriktig mene og bygge livet mitt på.

Jeg trenger at Jesus gir meg et nytt hjerte hver dag. Et Hjerte som ikke lyver, stjeler, begjærer og alle andre syndige handlinger. Et hjerte som ikke tenker nedlatende om andre for å heve seg selv, men heller har de andre troende som forbilder. Et hjerte som elsker Jesus og som stolt kan si som Johannes at «Jeg er den disippelen som Jesus elsker».

«For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.» Efeserne 2:8-10

Jeg klarer ikke å holde hjerte mitt rent i en hel dag. Jeg klarer ikke en gang å helhjertet elske Jesus. Men heldigvis er ikke nåden avhengig av min prestasjon. Jeg kan komme til Jesus hver dag å bare ta imot nåden og takke for at Han har prestert i mitt sted.

«For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.» Matteus 7:15

Min skatt var prestasjonene mine, der var også hjertet mitt. Jeg må daglig be om at skatten min skal være hos Jesus. Da vil han forandre hjertet mitt. Det er det eneste som har betydning for evigheten.