Da jeg var yngre gikk jeg aldri på møte hvis Viking eller Manchester United spilte kamp. Det fikk da være grenser for hvor mye jeg kunne ofre. Jeg tror ikke det er feil å si at fotball kunne være som en avgud for meg – og til tider er det en avgud også i dag.

Avgud? Det var vel strengt? Avguder var vel sånt de drev med i Det gamle testamentet?

Gullkalven

La oss se på en historie fra GT om avguder. I 2 Mosebok kapittel 20 leser vi om da Moses ledet israelittene ut fra slaveriet i Egypt ved hjelp av store og synlige gudsunder (Gud åpnet Sivsjøen, ledet israelittene med sky- og ildsøyle og ga dem manna fra himmelen). Etter en tre måneders lang ørkenvandring kommer de til Sinaifjellet, her skal Moses prate med Gud i 40 dager.

Men israelittene blir raskt utålmodige og lager en gullkalv, med Aron, Moses’ bror, i spissen og tilber den. For oss kan det virke sjokkerende hvordan de kan gjøre noe sånt såpass kort tid etter at Gud hadde reddet dem og vist store under. Det var ikke minst et stort brudd på Guds første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg» (2 Mos 20,3), som de nettopp hadde blitt gitt.

Men jeg tror dessverre ikke vi alltid er så mye bedre selv. Det ser ikke helt likt ut, men jeg tror også vi lager våre egne «avguder» gjennom hverdagslige ting som vi prioriterer høyere enn Gud og nærmest tilber.

«Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg.» (1 Kor 6,12)

Har du en avgud?

For deg er kanskje ikke fotball et problem, men du har kanskje noe annet som blir prioritert usunt mye? Formel 1, musikk, TikTok, Netflix eller noe helt annet? Det kan også være skole, jobb, ja til og med venner, familie og trening. Hva det er kan forandre seg fra dag til dag.

Misforstå meg rett. Poenget er ikke at vi skal slutte med fotball eller slutte å bruke tid med familien. Det går fint å se på Netflix eller Formel 1 som en kristen. Men går det på bekostning av tiden med Gud og gudsforholdet? Det handler om å prioritere forholdet mellom meg og Gud.

Dette er ikke et gøy tema å ta opp, for jeg er utrolig glad i fotball, men jeg tror vi har godt av å tenke over hvordan vi prioriterer tiden. Baal var en viktig avgud i gamle Midtøsten. La ikke fotball bli til fotBaal eller Netflix bli til NetBaal (den klang ikke like bra).

Hvilken plass har aktiviteten jeg liker i forhold til Gud?