Se for deg en verden. Hele menneskeheten sitter i en ring. Du er en av dem. De begynner å fortelle om kroppen sin, hvordan den ser ut og hvorfor den ser slik ut.

Du møter dømmende blikk, føler deg ukomfortabel. Men etter å ha hørt flere sine fortellinger, er du ikke alene om å føle deg pen eller i andre motsetning stygg. Alle fortellingene er ulike.

Det var ikke min kropp lenger, det var verden sin.

– Kroppen ble fienden i livet mitt

Fra ungdomsskolen til midten av videregående levde jeg et hemmelig og overfladisk liv. Jeg var i en periode av livet mitt hvor jeg følte jeg begynte å slite psykisk. Jeg følte en trang til å skape min egen sannhet.

Jeg kunne valgt å fortelle hvor slitsomt det var å deale med tankespekteret i hjernen som sa til meg hver morgen: du er like tykk som du var i går. Jeg var irritert over andre, forvirret, sliten av å gjøre meg tynnere, misunnelig på alle venninnene mine og lei av meg selv.

Kroppen ble fienden i livet mitt. Det var ikke min kropp lenger, det var verden sin.

Spiseforstyrrelser

Jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg både spiste og trente meg mindre. Dette var en periode i livet som jeg heldigvis ble reddet ut av. I senere tid har det blitt viktigere hva fortellingen min har med Gud å gjøre.

Jeg var god til å bryte meg ned. Jeg hadde et konstant fokus på svakhetene mine, og jeg lagde en stor avstand til det som egentlig var sannheten.

Et tempel skal være hellig og et sted du behandler med respekt og det er noe du er takknemlig for.

Bibelen sier: «De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen» (Rom 1,25).

Løgnen har flere ansikt og flere veier til fortapelsen. Sannheten har et ansikt og Bibelen forteller oss at det kun er en vei til sannheten.

Kroppen som tempel

«Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke dere selv» (1 Kor 6,19). Denne beskrivelsen ble en åpenbaring for meg. Et tempel skal være hellig og et sted du behandler med respekt og det er noe du er takknemlig for.

Slik som med tempelet, burde det vært samme oppskrift for kroppen. En kropp å være takknemlig for, og du vil ikke at hva eller hvem som helst skal trampe inn. Og da tenker jeg på de personene som vil gjøre deg misunnelig eller som vil bryte deg ned med kraftige, nedverdigende ord. Ord som ikke er sanne.

Bønnestrategi

Boken Be Inderlig av Priscilla Shirer (hovedkarakter i filmen War Room), handler om hvordan vi kan bruke bønnestrategier til å huske hva sannheten virkelig er. Hun skriver:

«Vi må be for å holde konstant fokus på hva som er sannheten om vår ekte identitet». Bønn gir fokus på min ekte identitet.

Livet handler ikke om mitt liv, hva jeg presterer for å gjøre livet flottest mulig.

Det å være en kristen er en identitet. Vår ekte identitet er at Gud vil gi oss fremtid og håp. Sverre Bøe sier det så fint i en andakt: Gud samler på navnene våre i livets bok, bønnene våre i gullskålen, tårene våre og de kristne gode samtalene våre.

Guds sannhet om meg

Jeg har fortsatt en kropp, men en kropp som er mye sunnere mentalt enn tidligere. Jeg kommer fortsatt til å oppleve ganger der jeg føler meg misunnelig over andre sine flotte liv. Det er fordi det ligger i vår natur å tenke, føle og handle slik. Vi følger ikke Gud sitt råd om å ligge i grønne enger og finne hvile.

Men etter tre gode år på Lundeneset VGS, forstod jeg at livet er mer enn å kontrollere hva en spiser. Livet handler ikke om mitt liv, hva jeg presterer for å gjøre livet flottest mulig. Livet handler faktisk om sannheten. Gud sin sannhet om meg.