For en liten tid tilbake var jeg i et forhold. Min daværende kjæreste var veldig dårlig på flere måter og etter forholdet tok slutt, satt jeg igjen med en følelse av tomhet.

Ikke fordi jeg savnet forholdet, men jeg innså at jeg ikke hadde så mange folk rundt meg, ikke så mange venner å snakke med. Jeg forsøkte å fylle tomrommet med noe annet, som resulterte i et usunt forhold til alkohol. Ved å drikke hver helg, følte jeg at jeg fikk dekket denne tomheten.

Byttet ut alkoholen

Alkoholet ble så viktig at de gangene jeg ikke kom meg ut på byen, kunne jeg ende opp med å drikke hjemme før jeg stakk ut, slik at jeg ikke trengte å huske kvelden.

Dette livet jeg levde skulle få et vendepunkt, da ei venninne i klassen min inviterte meg med på «grill en kristen». Arrangementet var en del av skepsisuken, og da jeg kom dit fikk jeg se flere fra klassen min der også.

Møtet med gudstjenesten gjorde at jeg fikk lyst på mer

Vi begynte å henge litt mer, og en av disse vennene inviterte meg med på gudstjeneste. Da jeg kom dit kjente jeg på en deilig følelse jeg kunne huske fra da jeg var liten og årets høydepunkt var å reise på en kristen sommerleir.

Den gode opplevelsen i møte med gudstjenesten ga meg et ønske om å komme tilbake helgen etter også. Og til tross for at resten av klassen min var bortreist den helga, bestemte jeg meg for å gå dit alene. Det skulle vise seg å bli veldig viktig for meg.

Den søndagen møtte jeg en av de beste kompisene jeg noen gang har hatt. Han tok meg inn i menigheten, gjorde meg til en del av fellesskapet og vi kunne snakket om alt om liv og tro.

Da jeg kom dit kjente jeg på en deilig følelse jeg kunne huske fra da jeg var liten og årets høydepunkt var å reise på en kristen sommerleir.

Når ballen først hadde begynt å rulle, ble jeg invitert med på mange andre aktiviteter og tilbud, og KRIK og ukentlig bading har blitt viktige prioriteringer for meg.

Gudfeldighetene ble viktige

Når jeg ser tilbake på alt som har skjedd og den perioden som har vært, så blir det for mange tilfeldigheter til at dette ikke kan være Gud som har sendt disse menneskene inn i livet mitt.

Jeg har aldri hatt det så bra som nå etter at jeg har fått bli kjent med Gud. Jeg har venner, et sosialt liv og jeg kjenner på en trygghet og en ro som forteller at alt ordner seg. Når jeg leser Bibelen og synger lovsang, da kjenner jeg at livet er godt.

Måten Gud har møtt meg på, gir stor grunn til takknemlighet og frimodighet i møte med mennesker og livet!