Jeg er ikke en spesielt tålmodig person. Når jeg og min kone skal et sted, må hun pakke tingene sine, fikse litt på sminka, lete gjennom veska i fem minutter, løse verdens sultproblemer og så dobbeltsjekke at hun har fått med seg alt hun trenger før vi sakte kan gå ut av bilen. Jeg går ut nesten før bilen er parkert. Jeg har ikke tid til å vente.

Øyeblikkelig tilfredsstillelse

I en verden med streaming av video, lynrask tilgang, nettshopping og fast food, er det begjæret som styrer oss. Ved hjelp av facebook, twitter og meldinger er vi vant til å få siste nytt – med en gang. Alt vi ønsker oss, kan vi finne ved å trykke på en knapp. Ønskene våre har blitt til krav. Vi vil ha, og vi vil ha det nå. Vi lever i en kultur av øyeblikkelig tilfredsstillelse.

Vår generasjon ønsker å klatre høyere, oppnå mer og gjøre mindre enn noen av generasjonene før oss. Før var det å klatre karrierestigen, begynne på bunn, vanlig. Der det før kunne ta 20 år å nå en høytstående posisjon, er vi nå klare for neste steg i karrieren allerede etter et par år.

Vi har uendelige mål og ideer. Kanskje har vi fått så mye, at vi har begynt å tro at vi har rett på det vi har fått.

Å ha mål er fantastisk. Drømmer kan være sterke motivatorer, men ute tålmodighet ender vi som slaver under våre egne ønsker og begjær. Problemet vårt er at livet rundt oss går i så høy hastighet at vi helt fra en tidlig alder er trent opp til å være utålmodige. Det kan virke harmløst, men det er det ikke.

Utålmodigheten avslører hvor egoistiske vi er innerst inne. Vi tenker ikke på andre mennesker. Vi er utålmodige fordi vi kun ser verden fra vår egen synsvinkel. Når noen er kjipe med oss, tenker vi ikke «Kanskje er de sent ute til jobb», vi tenker på hvordan deres handlinger påvirker oss. Når vi er kjipe med noen, tenker vi ikke på hvordan vår handling påvirker dem, vi tenker mest på hvordan de var i veien for oss.

Utålmodigheten er egosentrisk og arrogant. De utålmodige tar ikke hensyn til andre, men forventer at andre skal ta hensyn til dem. De setter seg selv over både Gud og andre mennesker. Utålmodighet handler alltid om oss.

Hvordan tålmodighet kan se ut

Tålmodigheten får skinne når vi tar fokuset bort fra oss selv. Tålmodighet er å tåle rolig. Det er ikke det samme som å vente. Tålmodigheten bevarer. Et tålmodig menneske tåler motgang og lidelse uten klaging. Mange faller av akkurat ved det punktet; uten klaging. Klaging vitner om en mangel på tålmodighet. Tålmodigheten kan møte andres svakheter med snillhet.

Tålmodigheten holder sinne i sjakk, og ofte holder den munnen din lukket. Tålmodighet er å bli urettferdig behandlet uten å ta igjen. Den mottar fornærmelse uten bitterhet. Tålmodigheten har ikke dårlig tid. Er du tålmodig, klarer du å utsette tilfredstillelsen til dens riktige tid og sted.

Dette er det som ofte skjer: Vi ser etter muligheter eller Guds ledelse. Vi leter etter et tegn på at det er ok for oss å gjøre det vi har lyst til. Da er vi ikke egentlig ute etter Guds veiledning. Vi ser etter noe som kan rettferdiggjøre gjerningene våre. Det er ikke tålmodighet. Det er kalkulert egoisme.

Det er enkelt å se etter tegn, og overbevise oss selv om at det vi ønsker er riktig. Jo mer vi ønsker noe, desto mindre burde vi se etter tegn til å rettferdiggjøre det.

Vi mennesker har en unik evne til å få alt vi har lyst på til å høres fornuftig ut. Uten en forståelse av Guds sannheter vil vi følge hva enn som høres riktig ut. Uavhengig av hvor godt vi kan rettferdiggjøre det, uavhengig av våre gode grunner; ingenting kan gjøre synd til noe godt.

Tålmodigheten er villig til å gå i Guds tempo heller enn å tvinge Ham til å gå i vårt. Det er når ting ikke går vår vei, eller passer inn i vår timing, at vi har muligheten til å lære oss å leve i tålmodighet.

Tålmodighet i hjertet av relasjoner

Hvorfor burde vi være tålmodige? Hvorfor ikke unne oss selv den øyeblikkelige tilfredstillelsen vi så gjerne vil ha?

Tålmodighet er en forløper til kjærlighet.

1 Kor 13 forteller oss at kjærligheten er tålmodig. Det er en grunn til at tålmodighet er det Paulus nevner først. Kjærlighet kan ikke eksistere uten tålmodighet. Alle funksjonelle menneskelige relasjoner er bygget på et fundament av tålmodighet.

Det finnes ikke noe mer frustrerende enn uperfekte mennesker. Uten tålmodighet finnes det ingen kjærlighet, ingen felleskap, ingen vennskap, ingen menneskelig interaksjon uten vold.

Tålmodigheten lar oss overkomme egoismen vår slik at vi faktisk kan bry oss om andre. Det kreves tålmodighet for å elske uperfekte mennesker på tross av deres feil og mangler.

Hvordan kan vi lære oss tålmodighet? Tålmodighet handler om kjærlighet og verdsetting. Jo mer vi elsker andre, desto lettere er det å være tålmodige med dem. Verdsetter vi noen, skal det mer til at de går oss på nervene.

Det som ofte gjør oss utålmodige er at den vi elsker mest, er oss selv. Vi setter størst pris på vår egen tid, og drømmene som vi aller helst vil oppnå er våre egne. Utålmodighet oppstår fordi vi bryr oss om og tenker alt for mye på oss selv. Litt ydmykhet, litt fokus på andre ville gitt oss et godt utgangspunkt for å bygge grunnmuren av tålmodigheten vår.

Tålmodighet er å dø. Tålmodigheten vokser frem når vi lar vårt eget ligge, våre egne ønsker, vår agenda, våre måt og vår kontroll. Tålmodigheten kommer når vi fjerner oss selv fra universets sentrum og tronen i hjertet vårt og overgi oss til Gud. Tålmodigheten krever at vi dør i oss selv, at vi lar våre egoistiske motiver ligge. Vi må være oppmerksomme, fokusere på noe utenfor oss selv. Tålmodighet er å sette pris på andre foran oss selv, elske andre høyere enn oss selv.

Kanskje du kan starte å øve tålmodigheten mens du kjører bil? Når noen gjør noe irriterende, be for dem i stedet for å hisse deg opp. Be om at Gud må velsigne dem, og holde dem trygge på reisen. Det er vanskelig å være sint på noen og ønske Herrens velsignelse over dem på samme tid. Dette kan inspirere og påvirke deg også i andre deler av livet.

Kanskje du kan starte med å motstå fristelsen til å klage? Systematisk kan du begynne å bryte ned de dårlige vanene.

Kanskje kan vi alle starte med å fokusere oppmerksomheten vår på noen andre, en gang om dagen? Tenke over andres følelser på samme måte som vi tenker over våre egne. Det finnes ting vi kan gjøre, men løsningen på vår utålmodighet handler lite om mer innsats – den handler om mer av Jesus.

Johannes 15, 4-5 forteller oss at en gren kan ikke bære frukt av seg selv. Jesus er stammen og gjennom å stole på ham kan vi vokse og utvikle frukt, som tålmodighet.

Guds brilliante skaperverk og idé er at alt passer sammen. Å tjene andre får tålmodigheten vår til å vokse, som igjen hjelper vekst av kjærlighet, glede, fred, snillhet, godhet og selvkontroll. Disse egenskapene vil øke ønsket om å tjene andre. Jo mer vi investerer i Guds måte å gjøre ting på, desto mer vil Guds natur påvirke oss. Vi blir ikke tålmodige. Vi bruker tid med Gud, og Han produserer frukten som er tålmodighet i oss.