Jeg vokste opp som misjonærbarn i et lukket land i sørøst-Asia, og bodde der til jeg flyttet til Norge for å gå på videregående. Det var på mange måter fantastisk, men landet var også preget av mye vold og lidelse.

Dermed vokste jeg opp med mye av dette rundt meg.

– Distanserte meg mer og mer fra Gud

Jeg konkluderte tidlig med at Gud umulig kunne være både god og suveren samtidig.

Hvordan kunne en god Gud latt så mye ondskap eksistere i verden hvis Han hadde full kontroll?

Noen ting ga meg en midlertidig opplevelse av mening, men så var det nettopp det det var – midlertidig.

Selv om jeg distanserte meg mer og mer fra Gud, sa jeg ikke dette til noen. Jeg ledet lovsang, leste i Bibelen hver dag og delte til og med om troen min med andre. Likevel opplevde jeg en dyp tomhet i meg.

Fasade-tro

Jeg søkte da tilflukt i alt annet enn Gud – i prestasjoner på skolen, i mine sosiale kretser, trening og alt mulig annet. Noen ting ga meg en midlertidig opplevelse av mening, men så var det nettopp det det var – midlertidig.

Jeg begynte å forstå mer og mer hva det betydde at Jesus døde og stod opp igjen, for at jeg kunne få evig liv med Ham i himmelen!

Etter hvert flyttet jeg til USA som utvekslingselev. Der ble jeg sammen med en gutt, Jonathan (som jeg skal gifte meg med om et par måneder!!). Han oppdaget kjapt at troen min for det meste var en fasade.

Det sanne evangeliet

Han begynte sakte, men sikkert (og med stor tålmodighet, for det trengtes) å dele det sanne evangeliet med meg. Jeg begynte å forstå mer og mer hva det betydde at Jesus døde og stod opp igjen, for at jeg kunne få evig liv med Ham i himmelen!

Det viser at selv om ondskapen rår her i verden, kan Gud bruke alt vi opplever til sin gode vilje.

Jeg begynte også å virkelig lese i Bibelen for å forstå den, ikke bare for å ha krysset det av en liste. Ting begynte å snu.

God og suveren samtidig?

Likevel var det dette spørsmålet som holdt meg unna Gud – hvordan kan Han være både god og suveren? En dag oppdaget jeg et vers i Romerbrevet:

«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» (Rom 8,28)

Dette verset peker både på Guds godhet og Hans suverenitet! Det viser at selv om ondskapen rår her i verden, kan Gud bruke alt vi opplever til sin gode vilje. Likevel opplever ikke jeg at alt det vonde jeg har sett har blitt brukt til noe godt.

Evighetsperspektiv

Jeg spurte mange kristne om dette verset, og leste mye om det, og innså at dette verset må ses i evighetsperspektiv! For ja, selv om denne verden er preget av lidelse som vi kanskje aldri helt skjønner, har vi himmelen å glede oss til!

Likevel har ikke livet automatisk blitt en dans på roser, for det har Gud aldri lovet oss.

Når vi har satt vår lit til Jesus og følger Ham, kan vi stole på at «det vi må lide i den tiden som nå er, kan ikke regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.» (Rom 8,18)

Brikkene falt på plass, og jeg innså at Gud er ufattelig mye større enn jeg kan forstå. Likevel har ikke livet automatisk blitt en dans på roser, for det har Gud aldri lovet oss.

Men til tross for alt jeg møter på, har jeg et håp og en tilflukt som ikke kan rokkes – og det er Kristus!