Når jeg ser tilbake på livet mitt, ser jeg tydelig hvordan Gud alltid har vært trofast, slik som Han lover i 1. Korinter 1,9. Ikke bare har Han vært god mot meg i min levetid; Han har også vist sin trofasthet gjennom generasjoner. Jesus har vært der for mamma og pappa, og de har igjen foreldre med Jesus som sin frelser.

Dermed fikk jeg vokse opp i en kristen familie, noe jeg er veldig takknemlig for.

Jeg vet at dette ikke er tilfellet for alle kristne – vi har ulike vitnesbyrd, men Gud er like trofast og god mot alle mennesker uansett. Han har en unik plan for ethvert liv, alt etter sin gode vilje. Så har Han i mitt liv vist sin trofasthet og godhet blant annet ved at jeg har fått en kristen oppvekst.

Jeg var veldig usikker på meg selv

«Gå til forbønn»

I syvende klasse begynte jeg på en ungdomsklubb i misjonskirken, Åpent hus, som betydde mye for min tro. Første gang jeg gikk til forbønn var på Åpent hus, og det ble en opplevelse jeg aldri vil glemme.

Under lovsangen fikk jeg en veldig tydelig tanke om at jeg skulle gå til forbønn. Jeg hadde aldri tenkt på å gjøre det før og var ikke så kjent med forbønn. Men tanken var så tydelig, og jeg skjønte at dette måtte være Gud. Så da tok jeg med et par venninner til forbønn.

Jeg husket at taleren hadde snakka om en boblende glede som Gud gir, så vi spurte om han kunne be om at denne gleden skulle fylle oss. Under forbønnen ble jeg fylt av en glede og en ro som jeg aldri hadde kjent før. Jeg var kristen og hadde Jesus i hjertet, men det ble et spesielt møte med Gud, som fortsatt er veldig trosstyrkende for meg å tenke tilbake på. Gud er en levende Gud som ønsker en relasjon med hvert enkelt menneske.

Jeg skjønte mer og mer hvor avhengig jeg var av å fylle meg med Sannheten

Usikker på meg selv

Videregående ble en vanskelig tid for meg. Jeg var veldig usikker på meg selv og hadde en haug med løgntanker som jeg ikke møtte som om de var løgn. Det ble et mål å være tynn, siden jeg tenkte bevisst og ubevisst at det økte min verdi (for en LØGN).

Hva andre mente om meg lot jeg definere mye av min verdi, og jeg var dermed fylt opp av menneskefrykt. Menneskefrykten styrte mye av det sosiale i møte med andre mennesker – det sosiale ble ofte en prestasjon. Det var slitsomt og et evig jag etter noe som ikke står fast.

Men i alt dette fikk jeg oppleve hvordan Jesus, som alltid står fast (Hebr 13,8; Sal 93,2), var med midt i stormen. Jeg kunne høre på så mange TED-talks og youtube-videoer som jeg ville – ingenting slo freden jeg fikk hos Gud.

Jeg begynte å lese Bibelen på morgenen fordi jeg skjønte mer og mer hvor avhengig jeg var av å fylle meg med Sannheten. Et viktig vers for meg på videregående ble Jesaja 41,10:

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Et år til Gud

Det var også i denne vanskelige perioden jeg bestemte meg for å gi et år til Gud, så etter VGS begynte jeg på Bildøy bibelskole. Her vokste jeg mye i tro, og både lærte og erfarte mer av hvem Gud er. Jeg lærte “å ta enhver tanke til fange” (2. Korinter 10,4-5) og i lydighet si Guds sannhet mot løgntankene, uansett hva egne følelser eller tanker sier. Gud er den Han er, samme hvordan jeg selv måtte ha det. Han setter jeg min lit til og Han er en evig klippe (Jes 26,4).

Det største som har skjedd

Guds ord er blitt min stødige fjellgrunn. Jeg har fått oppleve at både gode og vanskelige tider tjener til det gode for dem som elsker Gud, slik det står i Romerne 8,28. Også har jeg en evighet med Gud i vente. Jeg blir alltid hos Ham, både nå og i himmelen, og det er kun fordi Han strakte armen ut (Sal 73,23-24).

Det største som har skjedd i livet mitt er at Jesus bar mine synder da Han hang på korset, og at jeg helt ufortjent kan stå rettferdig framfor Gud takket være Jesu blod (Ef 2,8).