Jeg har hørt flere vitnesbyrd av folk med en tøff fortid som har møtt Jesus og fått livet deres forandret. De tar imot Guds nåde med glede og takknemlighet, for de vet at de ikke fortjener det.

Jeg derimot vokste opp i et kristent hjem, har for det meste gjort det jeg skal, og har aldri vært særlig rebelsk. Hvorfor trenger jeg at Jesus dør en grusom død for meg? Det virker så uproporsjonalt – bokstavelig talt «overkill».

Definisjon av god

Grunnen til at jeg syns det er at jeg egentlig anser meg selv som en god og anstendig person. Men hvem er jeg til å si det?

Vi har en tendens til å bestemme hva som er godt og ikke på våre følelser, erfaringer og hva som er vanlig rundt oss. Men er moral relativt slik at jeg kan definere det selv?

Bibelen forteller historien om at når vi mennesker definerer godt og ondt for oss selv, bommer vi på målet av hva det er å være sant menneske, og går imot vår egen natur og naturen til alt rundt oss. Bibelen kaller det synd (som direkte oversatt betyr å bomme på målet).

Avkuttet fra Gud

Da blir vi avkuttet fra Gud, siden synd ikke kan leve i Guds univers. Uansett om vi synder lite eller mye er vi avkuttet fra Gud.

Vi blir som en kraftledning som blir kuttet fra strømkilden; ledningen som kun er kuttet ett sted, vil ikke ha mer kraft enn ledningen som er kuttet flere steder.

For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. Jakob 2,10-11

Så, åpenbart er jeg kuttet av fra Gud, og uten liv i meg selv, selv om jeg ikke er så dårlig i mine egne øyne.

Synd begynner i hjertet

Jesus viser oss dessuten Guds standard for godt og ondt. Han bryr seg ikke bare om våre handlinger, men om våre tanker, holdninger og motiver.  Se Matt 5, 21-28.

Det er fordi synden begynner i hjertet, og kan ligge der selv om den aldri har fått utløp i handlinger. Mye av hvem vi faktisk er blir ikke synlig før vi kommer opp i en presset situasjon.

Hvem vet hva jeg ville vært i stand til å gjøre i omgivelser av terror, desperasjon, katastrofer, sult og krig?

Jeg stjeler ikke og har aldri drept noen. Men kunne jeg gjort det i gitte situasjoner? Hvem vet hva jeg ville vært i stand til å gjøre i omgivelser av terror, desperasjon, katastrofer, sult og krig? Hva kunne jeg gjort og hvem hadde jeg vært hvis jeg ble født i en annen familie, et annet sted, en annen tid?

Ikke døm andre

Derfor skal vi heller ikke tro vi er bedre mennesker enn andre som gjør onde handlinger.

Jesus var faktisk spesielt streng med de som trodde de var gode mennesker, og han advarer mot faren av å være selvgod. Se Luk 18,9-14.

Jeg kan tenke hva jeg vil om min egen godhet, men hvis Jesus er Gud, og han definerer godt og ondt, da er jeg definitivt ikke god.

Reality check

Dessuten vet jeg med meg selv at jeg ikke holder tritt med den standarden jeg vil at andre skal følge og handle etter.

Jeg gjør mange gode ting, men også mange ting som en hellig, god og rettferdig Gud ikke kan overse. Selv om det alltid er noen som gjør verre ting enn meg, tar ikke det bort mitt ansvar for eget liv.

Derfor er også jeg som et såkalt «godt menneske» avhengig av Jesus sitt offer på korset for å bli tilgitt for mine synder.