Mange forbinder nok fastelavn som dagen man spiser boller med krem inni, eller da man kom hjem fra barnehagen med en fjærpynta bjørkekvist i hånda. Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg også tenker på det, men vet du hvorfor vi feirer fastelavn? Eller hvorfor vi mer eller mindre ikke gjør det? Og har fastelavn noe med faste å gjøre? Et annet spørsmål man kan stille seg er hvorfor vi faster så lite i Norge når det står så mye om det i Bibelen.

Disse spørsmålene skal jeg prøve å svare på, men kanskje mest hva Jesus sa om faste og hvordan vi skal forholde oss til det.

Fastelavn

Feiringa av fastelavn er ikke den samme som den var før reformasjonen. Da skulle man faste i 40 dager før påsken. Selve ordet «fastelavn» betyr «kvelden før fasten», og i de tre siste dagene før den lange fastetida skulle starte (fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag), gjaldt det å spise seg god og mett.

I katolisismen var det knyttet mange leveregler og skikker til fastelavn og den lange fasteperioden. Martin Luther mente at fasten heller burde være frivillig, at kristendommen skulle praktiseres gjennom hele året, og ikke bare ha fokus på visse høytider.

Og kanskje er det denne frivilligheten som har gjort at vi nordmenn ikke praktiserer faste noe særlig.

Vi omgir oss med distraksjoner hele tida

Men det var ikke bare Martin Luther som stilte spørsmål ved fasten. Johannes’ disipler stilte også spørsmål ved hvorfor ikke Jesus sine disipler fastet.

Disiplene til Johannes kom da til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster ofte, hvorfor faster ikke dine disipler?» «Kan vel bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.» (Matt 9,14-17)

Disiplene var sammen med Jesus. De trengte ikke faste så lenge han var på jorda sammen med dem. Faste er en fysisk måte å vise for Gud at du lengter etter ham. Du enda mer tydeliggjør at du trenger ham og lengter etter at han skal komme igjen. Du trenger ikke å faste for å vise din lengsel til Gud, men det setter et slags «utropstegn» bak bønnene dine.

Ikke la deg distrahere

Jesus går foran som et godt eksempel med måten han fastet på. Det gjorde han i 40 dager og 40 netter, langt ute i ørkenen hvor han ble fristet av djevelen, som du kan du lese om i Matteus 4,1-11. Å være langt ute i ørkenen uten mat tror jeg kan være et bilde på å være helt uten distraksjoner. Jesus trengte å fokusere på Gud for å forberede sitt arbeid på jorda. Det var en viktig jobb og han trengte å være alene uten distraksjoner.

Her tror jeg vi har mye å lære. Vi omgir oss med distraksjoner hele tida, og det som distraherer oss, stjeler også tida vi kunne brukt med Gud. Finn ut hva som distraherer deg mest, og kanskje finner du ut at det hadde vært godt å faste fra den tingen for en periode.

Gud er viktigere

Det som er så fint med å faste er at du viser Gud at han er mer viktig for deg enn mat, mobilen, trening, hva enn det måtte være. Du er nødt til å ha selvdisiplin når du faster, og dette kan være positivt på flere områder i livet.

Uten mat blir vi også svake, og det er i vår svakhet vi har størst behov for Gud.

Det som er viktig å vite hvis du skal faste, er at du kommer ikke til å få bønnesvar i noen større grad enn hvis du ikke faster. Da blir evangeliet snudd på hodet, at det handler om gjerninger og ikke nåden.

Hvis du faster og hele tida tenker at du er så ufattelig sulten, og alltid ser på klokka og lurer på når dette skal ende, blir det bare en måte å lide på i håp om at Gud vil bli imponert. Denne typen faste advarte også Jesus mot.

Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. (Matt 6,16-18)

Som jeg skrev tidligere så setter faste et slags utropstegn bak bønn, det intensiverer bønnene dine. Så når du er sulten, hvis det er mat du faster fra, tenk på hvorfor du er sulten, ikke fordi du ikke har spist, men fordi det er en påminnelse om å holde ut i bønn i stedet. Kanskje ber du for noe veldig viktig, for eksempel at et familiemedlem skal bli frelst, og da er det dette som blir motivasjonen din; å være i bønn.

Uten mat blir vi også svake, og det er i vår svakhet vi har størst behov for Gud. Vi blir avhengige av Ham. Og det er jo nettopp dette Gud ønsker, at vi skal bli avhengige av ham, be og høre fra ham. Og da tror jeg at fasten har blitt gitt oss som et godt hjelpemiddel.