For en tid tilbake siden tok jeg meg selv i å fritt sitere dette verset i en samtale. Da tenkte jeg for meg selv: «Hva betyr det egentlig?» Når jeg da fant ut at Jesus innleder det med oppfordringen til å gå og lære hva det betyr, tenkte jeg at jeg skulle gi det et forsøk.

Profeten Hosea

Verset finner vi i Matteus 9,13 – men Jesus siterer profeten Hosea.

For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, (Hosea 6,6a)

Min første tanke var at Jesus siterte verset litt rett fra hofta, og tok en råsjanse på de nøyaktige orda, men de hebraiske ordene checed og zebach betyr omtrent det samme som de greske ordene Jesus er sitert med i Matteus.

I engelske bibeloversettelser er versene helt like, så forskjellen kommer mest fram i den norske bibeloversettelsen.

Kontekst

Vi møter Jesus når han akkurat har helbredet den lamme mannen som vennene firte ned på en båre gjennom taket (som er en detalj som Markus og Lukas nevner, men ikke Matteus). Jesus gikk fra huset og fikk se tolleren Matteus i tollboden, som reiser seg og følger ham.

Sammen spiser de et måltid hjemme hos Matteus, hvor også mange andre tollere og syndere var til stede. Fariseerne, en gruppe som fulgte strenge jødiske skikker, undret seg over hvordan Jesus kunne spise med slike folk. Jesus responderer klart:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. (Matteus 9,12)

Så kommer disse ordene vi forsøker å lære oss:

Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. (Matteus 9,13)

Jesus brukte ordene de jødiske skriftlærde kjente så godt – mot dem. Jesus satt ikke og spiste sammen med synderne fordi han hadde glemt seg et øyeblikk. Han visste hva han gjorde.

Han viste fariseerne at det Gud vil se er mennesker som viser godhet til hverandre, i tillit til Gud, ikke at man holder seg vekk fra alle som ikke lever like «korrekt» som deg.

Uten at hjertet er med, hjelper det lite hva hendene gjør.

Fariseerne lærte ikke

En tid senere møter vi Jesus og disiplene på vandring på sabbaten. Disiplene var sultne, og begynte å plukke aks og spise dem. Da blandet fariseerne seg inn igjen. Fariseerne var gode på å være til stede der det skjedde, synes jeg. De brøt inn og ropte: «Se der!»

Kanskje tenkte de at de sannelig hadde avslørt disiplene foran deres mester.

Men han svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde da både han og mennene hans ble sultne? Han gikk inn i Guds hus, og de spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene. (Matteus 12,3-4)

Nå avslører Jesus at fariseerne slett ikke hadde gjort hjemmeleksa si siden sist.

Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld. (Matteus 12,7)

De hadde tydeligvis ikke skjønt det. Og det er kanskje ikke så rart? Paulus skriver jo tilsynelatende stikk i strid med Jesu ord?

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. (Romerne 12,1)

Nå er det plutselig offer Gud skal ha, formaner Paulus ved Guds barmhjertighet. Var det ikke nettopp barmhjertighet Gud ville ha?

Under loven

Offer, i form av lovgjerninger, er ikke det Gud vil ha. Man kan ikke arbeide seg fram til fellesskap med ham. Alle forsøk på det vil være forgjeves.

Den rike unge mannen forsøkte å gå denne veien. Han skulle følge alle budene til punkt og prikke. «Alt dette har jeg holdt», svarer han når Jesus gjengir budene.

«Hva er det da jeg mangler?» (Matteus 19,20)

«Vil du være helhjertet», starter Jesus sitt svar med. Gud ønsker hjertet vårt, og uten at hjertet er med, hjelper det lite hva hendene gjør.

Under nåden

Idet man erkjenner at det ikke handler om hva vi ofrer, men hva Jesus har ofret, da er man under nåden. Under nåden er det rom for slike offer som ble beskrevet i Romerne. Når offer ikke blir et håpløst forsøk på å frelse seg selv, men som respons på frelsen og fellesskapet man allerede har fått, blir offer noe godt. Ja, til glede for Gud.

Vi kan også ta med oss ordene Hosea følger på med:

[Gud vil ha] gudskjennskap framfor brennoffer. (Hosea 6,6b)

Gud kjenner deg. Han lengter etter at du skal kjenne ham.