På vei hjem fra trikken en dag så jeg en liten jente som satt på fortauskanten og gråt. Jeg spurte hva som hadde skjedd, og venninnen fortalte om guttene i nabolaget som hadde kastet stein på dem. «De gikk bak der» sa den ene av dem, og pekte mot hjørnet av huset jentene satt utenfor.

– Kom tilbake her med én gang!

Jeg snek meg bort til hushjørnet, og stod inntil veggen da jeg hørte noen guttestemmer som ivrig planla et nytt angrep på to stakkars forsvarsløse jenter.

Godt inspirert av politi-scener fra diverse actionfilmer hoppet jeg frem og ropte med den kraftigste fotballsupporterstemmen jeg har: «HEI! HVA ER DET DERE HOLDER PÅ MED? KOM TILBAKE HER MED ÉN GANG!».

Tre andreklassinger kom mot meg med bøyde hoder. Angrepsplanen som hadde involvert lange pinner måtte nå erstattes med å si unnskyld til jentene. Det viste seg etter hvert at jentene ikke hadde vært helt uskyldige. De hadde sagt stygge ord, og fikk beskjed om å si unnskyld til guttene.

Jeg sa klart i fra: Ingen stygge ord og ingen slåssing. Jeg formante.

Var det dumt å si i fra?

Var det dumt av meg? En ting er at jeg grep inn, en annen ting er hvordan jeg gjorde det. Rimelig umiddelbart innså jeg at lydnivået på brølet var skrudd femten hakk for høyt, så jeg brukte et godt kvarter på å småprate med hele vennegjengen (de var jo egentlig gode venner alle sammen), for at de virkelig skulle forstå at jeg ville dem vel.

Hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde gjort noe som helst?

Jesus snakket en gang om at vi som kristne har et ansvar for å formane hverandre. I Matt 18:15 står det: «Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.»

Det er faktisk en god ting å si i fra der det blir gjort noe galt. Hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde gjort noe som helst, og bare håpet at andre hadde sagt i fra at steinkasting ikke er kult?

Ikke det samme som å vinne en diskusjon

Hvis du skal stille noen til ansvar for noe de har gjort gale må de få merke at du vil det beste for dem. Å «vinne noen» er langt i fra det samme som å vinne en diskusjon. Noen ganger er det kanskje nødvendig å understreke alvoret av det som er gjort galt – men dropp supporterstemmen.

Bibelen inneholder mange formaninger. Paulus skriver i 2 Kor 5:20: «Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!»

Guds viktigste formaning til mennesker er å bli forsonet med Ham, og denne formaningen har Gud også bedt dem som tror på Ham om å gi videre til andre.