Netflixserien Drive to Survive har mye av æren for at millioner av mennesker har oppdaget Formel 1. Gud har derimot «sett på» Formel 1 helt siden 1950.

Privilegiet å kjøre Formel 1 er noe ytterst få mennesker får oppleve. Når jeg likevel lukker øynene og ser det for meg, kan jeg ikke unngå å tenke at Gud må kjennes litt nærmere gjennom Eau Rouge-svingen i 290km/t, enn Han gjør ellers.

Kappkjøring fra dag én

Første gangen jeg var på et Mercedes-museum i Stuttgart gikk det opp for meg at mennesker har kappkjørt med bil ifra det øyeblikket de satte seg bak rattet. Motorsport ble omtrent umiddelbart en populær severdighet.

Sporten tiltrakk seg unge menn fra velstående familier som uten frykt for egent liv risikerte alt på jakt etter adrenalin, heder og ære. Grand Prix-racing tok form på starten av 1900-tallet, og i 1950 så det regulerte verdensmesterskapet Formel 1 dagens lys.

«Do you know how many people drives cars in the world? Millions. How many competition licenses are there in the world? Thousands, but only a few hundred are competitors. And out of those two or three hundred there are a few hundred that are pretty considerably good. And then you come to Grand Prix. There are only 20 drivers in a Grand Prix. And out of those 20 there are only six that are really good. And out of those six there are only three that are extensional. And generally, only one genius.»
— Sir Jackie Stewart, Formula 1 World Champion 1969, 1971 and 1973

Sir Jacky Stewart omtaler i sitatet ovenfor en av Formel 1s kanskje aller største helter, nemlig argentineren Juan Manuel Fangio. Fangio kjørte på 1950-tallet inn til hele fem verdensmesterskapstitler med fire forskjellige konstruktører.

Dette tiåret mistet 15 andre førere livet i forsøket på å slå ham. Legendestatusen han oppnådde inspirerer fremdeles nye generasjoner med vågale racerførere.

I 2019 ga Netflix oss for alvor et nærmere og mer personlig inntrykk av menneskene bak hjelmen. Som et resultat har interessen eksplodert, og mange gleder seg nå til den femte sesongen av Drive to Survive, og ikke minst starten på årets Formel 1-sesong.

Overlevde eksplosjon i over 200 km/t

Underholdning ble imidlertid fort til alvor da jeg og familien fulgte med på Bahrain Grand Prix 2020. Romain Grosjeans bil eksploderte i det den traff barrierene i over 200 km/t. På mirakuløst vis overlevde Grosjean ulykken.

Det var ikke bare jeg som satt igjen med følelsen av at Gud hadde reddet et liv på direktesendt TV. At mange av førerne har et forhold til Gud kommer derfor ikke som noen overraskelse. Kanskje har de opplevd det jeg ser for meg når jeg fantaserer om å gi full gass gjennom Eau Rouge på Spa-Francorchamps.

Flere førere ber og tror på Gud

Den franske føreren Pierre Gasly går alltid ned på kne og tegner korsets tegn før han setter seg i bilen. Meksikaneren Sergio Perez har et bilde av Jesus og Maria med seg hvert løp. Til og med festløven Kimi Räikkönen, som sitter på noen fyllehistorier Petter Northug bare kan drømme om, innrømte uten å mukke at han tror på Gud.

Sportens nåværende største stjerne, Lewis Hamilton, har vært spesielt åpen om sitt forhold til Gud. I følge TIME100 er han en av verdens mest innflytelsesrike personer.

Ved spørsmål om hva som går gjennom hodet når man krasjer i flere hundre kilometer i timen svarte Hamilton til The Guardian «You don’t have time to pray».

Videre i intervjuet sier Hamilton: «Anything can happen any day, but I feel God has his hand over me. I go with a couple of my close friends. We meet, we go for breakfast and then we go to church together. We leave most often feeling enlightened and empowered»

Fra Eau Rouge til hverdagslige kollisjoner

Ingen av oss blir antageligvis formel 1-førere, men å leve et liv kan være krevende nok i seg selv. Vi har drømmer og ambisjoner, og til stadighet kolliderer vi ganske voldsomt.

Tryggheten man finner i troen på at Gud holder sin hånd over deg mens man stuper inn i Eau Rouge og klemmer ned gasspedalen, er like god den tryggheten man finner hos Gud før en eksamen eller operasjon.

Betraktningene Hamilton kommer med minner meg om hvor viktig det er å være rotfestet i Gud. Enten man kjemper om verdensmesterskapet eller skoleplassen. Intervjuet med The Guardian leder tankene mine til Kolosserne 2, 6-7:

«Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!»

Uansett hvilket liv vi lever er jeg overbevist om at vi er bedre rustet til å møte livet om vi er rotfestet i troen på Gud. Som Hamilton sa; så rekker man ikke alltid å be i det man krasjer, men man kan ha bedt på forhånd.