Et av de vanskeligste og mest følelsesladde spørsmålene en kristen kan stille eller bli stilt er spørsmål som «Hvorfor lot Gud barnet mitt/broren min/moren min dø?»

Ingen fullkomne svar

Disse spørsmålene kan vi aldri få fullkomne svar på. Vi kan heller ikke få fullkomne svar på hvorfor Gud lar barn – eller mennesker generelt – dø. Det virker fullstendig urettferdig, og får oss til å rope ut til Gud, slik eksempelvis profeten Habakkuk gjorde:

«Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du hører, skrike til deg om vold uten at du frelser?» (Hab 1,2)

Innledningen oppsummerer de viktigste svarene jeg vil gi:

1. Vi får ikke fullkomne svar.
2. Vi har lov til å rope, skrike, klage og være sinte på Gud. Bibelen er full av mennesker som klager, roper ut sin frustrasjon og er lite fornøyd med Gud.

Hvorfor finnes ondskap?

Med det sagt, kan vi samtidig se dette spørsmålet i sammenheng med det litt bredere temaet «det ondes problem.» Hvorfor eksisterer ondskap i det hele tatt? Hvordan kan det ha seg at Gud er god når det åpenbart er så mye ondt i verden?

Til forskjell fra de fleste andre livssyn prøver kristen tro å si noe om hvorfor ondskap eksisterer. Det har sitt opphav i Edens hage, der menneskene brøt pakten med Gud. De stolte ikke på ham og konsekvensen ble adskillelse fra Skaperen.

Verden er ikke sånn den burde vært, og vi er ikke sånn vi burde vært.»

Slik kom ondskapen inn i verden, og store deler av det vi kan kalle ondskap kommer fra oss mennesker. «Verden er ikke sånn den burde vært, og vi er ikke sånn vi burde vært.»

Men at et lite barn skal dø før det har fått sjansen til å si sitt første ord eller ta sine første vaklende skritt, det er ondskap som vi mennesker ikke kan klandres for. Det er, i sin natur, urettferdig. Hvordan kan Gud la dette skje?

Skaperverket ble ødelagt

Dette henger sammen med det foregående: I Edens hage ble alt ødelagt, også skaperverket. Det er ikke bare menneskene som ikke er slik Gud skapte det; også skaperverket er påvirket av det som skjedde i begynnelsen.

Alt er litt ødelagt, og her er den kristne troen ærlig. Den prater sant om den verden vi lever i.

Håp om gjenopprettelse

Heldigvis ender ikke historien her. Bibelen tegner nemlig opp et håp om en framtid der Gud skal gjenopprette alt – tørke bort alle tårer og gjøre alt godt igjen.

Hvorfor han avventer med å gjøre det vet vi ikke for sikkert, men 2 Peter 3,9 gir oss muligens et glimt: Gud ønsker at alle mennesker skal bli kjent med ham først.

Ingen logisk motsetning

Dermed er det ingen logisk motsetning i at Gud (Godheten, Kjærligheten) eksisterer samtidig som at det onde eksisterer.

Fra mitt perspektiv forstår jeg ondskapen i verden best ut ifra et kristent verdensbilde. Jeg forstår langt i fra alt, men den kristne fortellingen hjelper meg i å forstå den verden jeg lever i.

Kristen tro er ærlig om at verden er litt ødelagt, men den peker også frem mot den dagen, den tiden, da ondskapen er borte for alltid. Det gir håp.