Har du laget deg nyttårforsetter? Trene mer, spise sunnere og kanskje bruke mer tid i Bibelen? Jeg også.

Har de røket allerede? Satte du også litt for høye krav til deg selv? Var det ikke like enkelt som du hadde trodd? Samme her.

Ny start

I skrivende stund er vi er bare noen dager inn i det nye året, men jeg kan likevel med sikkerhet si at jeg snart kommer til å snuble i mine nyttårsforsett. Det er få ting som er sikrere, faktisk.

Det er noe deilig og befriende å starte et nytt år. Å starte med blanke ark. Legge fortiden bak seg, og se fremover. En ny start. Dette blir et bra år.

Svakt menneske

Så tar det ikke lang tid for hverdagen, ja, rett og slett livet, inntreffer. Den følelsen jeg hadde 1. januar er borte. Jeg feila i nyttårforsettene mine og innser at jeg er et svakt menneske.

Ja, nyttårforsetter er faktisk ganske beskrivende på hvor svake vi mennesker er i oss selv. Til og med det vi ser på som enkle dagligdagse mål, snubler vi i, gang etter gang.

Det er lett å si til deg selv at du ikke skal spise sjokolade når du er mett og ikke har søtsuget, men litt verre når du er sliten, trøtt og ser ei skål med sjokolade foran deg.

Det er ikke vanskelig å forstå at mennesker ikke er fullkomne, og mislykkede nyttårsforsetter gjør det enda lettere å se.

Blanke ark hver dag

Litt sånn er det i kristenlivet også. Vi får det ikke til. Snubler i budene, gang etter gang. Gjør den samme synden for hundrende gang. Lærer aldri. Vet det er galt, men gjør det likevel.

Sånn hadde Paulus det også:

Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. (Rom 7,19)

Men det fine er at som kristne får vi ikke bare en ny start hvert år, vi får en ny start hver dag – hver eneste dag.

Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. (Klag 3,22-23)

Og Gud tilgir all synd, ikke en synd er for stor.

Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. (Jes 1,18)

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1 Joh 1,9)

Utømmelig tilgivelse

Vi fortjener det ikke, men vår Gud elsker oss til tross for vår ufullkommenhet og all vår synd. Det må vi aldri glemme. Det kan være lett å tenke at vi av og til bruker opp «tilgivelseskvoten» til Gud, at vi til slutt ikke fortjener tilgivelsen og med det ikke kan være kristne lengre.

Slik ser ikke Gud på det. For ingen fortjener Hans tilgivelse, men han deler den likevel ut uavbrutt og gjør ikke forskjell på hverken folk eller synd, så lenge vi kommer til Han med det.

Vi kan alltid komme til Gud og få en ny start. Guds tilgivelse er utømmelig.