Da jeg skulle begynne på videregående skole var ikke spørsmålet om jeg skulle bli hjemme og gå på lokal VGS eller flytte hjemmefra og begynne på internatskole. Spørsmålet var: Hvor skal jeg flytte, og hvilken kristen VGS skal jeg velge?

Jeg kommer fra en liten bygd i Telemark, eller jeg kommer fra litt utenfor en liten bygd øverst i Telemark. Her vokste jeg opp med mamma og pappa og 4 eldre søsken. De flyttet alle på kristne internatskoler når de ble 16 år og det var også min plan.

Få kristne

Problemet med hjemstedet mitt, slik jeg så det, var: det var ingen kristne der. Mamma og pappa er kristne, og på bedehuset går det ca. 10 stk (riktignok alle over 50 år), så ingen var kanskje en liten overdrivelse. Det var riktignok ei på ungdomsskolen som var kristen, men hun også flyttet på internatskole året før meg og da var jeg aleine igjen. Én av ca. 100 elever.

Jeg søkte rundt og valget falt til slutt på Sygna VGS i Balestrand, Sogn og Fjordane (nå: vestland, for spesielt interesserte). Jeg hadde gledet meg i 6 år, siden den nest yngste søsteren min hadde flyttet hjemmefra; endelig skal også jeg få et kristent nettverk og kristne venner.

Endelig kristent fellesskap

Frem til nå bestod min kristne menighet av mamma og pappa, søsknene mine når de hadde ferie og menigheten til søsknene min når jeg var på besøk hos dem rundt omkring i landet.

Jeg begynte på Sygna og så meg aldri tilbake. Så utrolig fantastisk å oppleve å ha kristne rundt meg. Jeg fikk jevnlig gå på møter, jeg kunne gå i bibelgruppe og lese i Bibelen sammen med andre. Jeg fikk være med i KRIK. Jeg fikk til og med være med som leder i barnelag rundt omkring i Sogn.

Å være elsket

Det er mange ting med å komme inn i et kristent miljø som var bra, jeg vil allikevel nevne to ting spesielt som jeg den gang og i ettertid har vært fantastisk glad i.

For det første så fikk jeg oppleve at Jesus elsker meg. Han har gitt livet sitt for meg og jeg kan vite at jeg får være hans barn. Dette er ikke bare noe jeg får høre innimellom, det blir gjentatt flere ganger i uka på skolen, for en velsignelse!

For det andre så fikk jeg oppleve den fjerde B-en. Brødre- og søsterfellesskapet. Jeg får lov til å ha kristne brødre og søstre rundt meg. Jeg kan lese i Bibelen med dem, be med dem og vi kan snakke om hvordan det er å være kristne. Jeg får se at jeg ikke var aleine i verden som kristen. Mamma har sagt at når broren min startet på internatskole så sa han: «Jeg er jo ikke den eneste i verden jo.» Slik fikk jeg også oppleve på Sygna.

Takk Jesus

Mange sier at det er viktig at ikke alle kristne drar på internatskoler.

AMEN til det!

Jeg vil allikevel kontre med: Det er viktig for noen kristne å dra på internatskole. Jeg hadde nok hatt vanskelig for å bli bevart i min tro om jeg ble igjen og gikk på VGS hjemme. Da hadde jeg ikke fått noe åndelig fellesskap og nesten aldri hørt noe om hva Jesus gjorde for meg. Takk, Jesus, for at han ledet meg til Sygna.