Mitt navn er Helene, er 23 år og kommer fra Eidfjord.

Hjemme vokste jeg opp i Den norske kirke, men hadde aldri møtt noen som praktiserte troen før jeg begynte på Framnes KVGS. Her møtte jeg for første gang lovsang, ungdomsmøter og ungdommer som leste i Bibelen.

Etter å ha hørt om Jesus hele oppveksten som en kjærlig far og frelser, fikk jeg oppleve det.

– Innså at det var Han som kalte på meg

Dette med tro tok jeg ikke stilling til før jeg hadde en tante som gikk bort i VG2. Deretter begynte en periode med mye bønn, bibellesning og trossamtaler.

Jeg bestemte meg for å gå inn for å søke Jesus, men innså etter hvert at det var Han som kalte på meg.

«Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.» (Joh 14,18)

Jeg har ikke en eksakt dato for når jeg ble frelst. Uten å tenke over det, ble denne «perioden» i livet mitt til hverdagen min. Det å følge Jesus føltes helt naturlig og riktig.

Etter å ha hørt om Jesus hele oppveksten som en kjærlig far og frelser, fikk jeg oppleve det.

Med alderen innså jeg hvor galt dette kunne gått.

Jeg kunne plutselig se hvordan Gud hadde vært med meg gjennom hele livet fra starten!

Forlatt i en pappeske

Februar 2001 ble jeg født i Kina. Da jeg var to dager gammel, ble jeg lagt i en pappeske og plassert utenfor en busstasjon.

Heldigvis ble jeg funnet av noen som leverte meg til politiet. Deretter ble jeg plassert på et barnehjem.

Med alderen innså jeg hvor galt dette kunne gått. Man leser historier om babyer som blir forlatt i skoger, kastet i søppelet og solgt på gata. Men, allerede her tror jeg Gud hadde en plan og passet på meg.

Adoptert til Norge

Da jeg var ett år ble jeg adoptert til Norge – som ble en stor velsignelse! Jeg fikk en nydelig familie, hvor jeg alltid har følt meg elsket og ønsket.

Plutselig føltes livet både ufortjent og tilfeldig.

I 2019 dro jeg og foreldrene mine ned igjen til Kina. Her fikk jeg besøke barnehjemmet jeg bodde på, i tillegg til busstasjonen jeg ble lagt utenfor. Dette gjorde sterke inntrykk på meg, som ikke kunne huske annet enn oppveksten min i Norge.

– Det kunne like godt ha vært meg

På barnehjemmet, fikk vi også vite at det var to jenter fra mitt kull som var igjen der – som ikke hadde blitt adoptert. Plutselig føltes livet både ufortjent og tilfeldig. Det kunne jo like godt ha vært meg som ble igjen i Kina.

Jeg tror på en skaper som har skapt meg i sitt bilde og med en hensikt.

«Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.» (Sal 139,16)

Troen både er og har vært en stor trøst. Jeg tror på en skaper som har skapt meg i sitt bilde og med en hensikt. En kjærlig Far, som jeg ønsket å bli bedre kjent med.

Jeg føler meg rikt velsignet – særlig ut fra forutsetningene jeg hadde som barn – men mest av alt for den nåden som jeg fant i Jesus.

– Rikt velsignet

Høsten 2020 begynte jeg på Ansgar bibelskole. Her fikk jeg tid til å reflektere over eget liv, lese i Bibelen og søke Jesus i fellesskap – som har gitt meg et solid grunnlag i min tro.

Jeg føler meg rikt velsignet – særlig ut fra forutsetningene jeg hadde som barn – men mest av alt for den nåden som jeg fant i Jesus.