Bibelen vitner om en Gud som straffer ondskap
Hvorfor griper han ikke inn på samme måte lenger?
Gud er en dømmende Gud. De fleste nordmenn kjenner til historier om Gud som dommer: Sodoma og Gomorra, Syndefloden og Egypts ti plager.
Bibelen vitner om en Gud som tar oppgjør med ondskap. Men i vår tid virker det som om han har trukket seg tilbake. Hvorfor gjorde han ikke noe under 2. Verdenskrig? Eller hva med IS – eller Utøya?
Denne innvendingen er vanlig, og svært forståelig. I møte med den er det mange elementer man kan ta tak i. Jeg vil adressere noen av dem.
Gud tar oppgjør med ondskap
For det første: Gud, slik han fremkommer i Bibelen, er en hellig Gud som ønsker fred, kjærlighet og hellighet. Av dette følger det at han må ta et oppgjør med ondskap, slik vi for eksempel ser i de tre nevnte Bibelhistoriene fra Det gamle testamentet.
Men en grunnleggende sannhet i kristen tro er at Gud er den samme i Det gamle og Det nye testamentet. Kan det stemme?
Ja, men vi må forstå forskjellen på den gamle og den nye pakt. Det er en tydelig forskjell her: Dommen i Det gamle testamentet skjer i nær samtid, mens den i Det nye testamentet vil skje i den endelige dommen «der fremme».
Den viktigste distinksjonen i kristen tro er at Jesus selv tok dommen på seg.
Til tross for dette er det et poeng at Det nye testamentet også tar dommen på alvor: I snitt handler hvert 25. vers i Det nye testamentet om dom.
Alle mennesker skal dømmes, men her møter vi den viktigste distinksjonen i kristen tro: Jesus tok selv dommen på seg. Han ble straffet slik at den som tror på ham skal slippe.
Dom den siste dag
Så hvorfor gjør ikke Gud noe lenger? Vi kan ikke gi et fullstendig svar på dette, men Bibelen skiller mellom tiden før og etter Jesus og peker fram mot den siste dag.
Det vi med god grunn kan feste håp og tillit til er at Han en dag der fremme kommer til å ta et endelig oppgjør med ondskap, og Han vil dømme rettferdig.
Johannes oppsummerer det hele for oss i noen velkjente vers:
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde.
– Johannes 3:16-19
NB! Vil du utforske dette og andre utfordrende temaer videre? Sjekk ut den nye nettsiden www.grillenkristen.no