Også vi kan visne
Det er ikke bare planter som kan visne hvis de ikke får den næringen de trenger.
16. oktober 2016
Planter trenger vann. Biler trenger drivstoff. Stikkontakten må være i for at lampen skal lyse. En iPhone er ikke så kul uten nettverkstilkobling. Og uten mat og drikke duger helten ikke.
En plante som ikke blir vanna visner. Det har jeg opplevd opp til flere ganger. Det skjer for eksempel når jeg ikke vanner den på et halvt år. Planta som en gang hadde vært grønn og fin, ble etterhvert helt brun og tørr.
Ingen elsker oss mer
Vi kan visne også.
For eksempel kan vi gå lenger og lenger bort fra Gud. Eller vi kan være lenger og lenger borte. Vi kan la være å leve som en kristen, eller vi kan la det gå lang tid mellom hver gang vi er med Gud.
Noen ganger virker det som vi prøver å finne ut hvor lite vi kan komme unna med å gi av tid, engasjement og penger for å fortsatt kunne kalle oss kristne.
Det er ganske rart. Gud har skapt oss til å leve med han, og så tror vi at vi er generøse som gir han litt tid. Og at det vi driver med er bedre for oss enn det han har for oss. Som om det ikke er vårt tap. Det finnes ingen som elsker oss mer. Eller som vil oss bedre.
I sangen «Everything to me» synger bandet Avalon «He changed my life when he became everything to me». Kanskje er det et poeng at det er når Jesus blir alt, det starter. Det er da liv blir forandra.
Han lot ikke Jesus bli alt
En rike mann som kom til Jesus, gjorde masse riktig. Men da Jesus sa at han skulle selge alt han eide og følge han, greide han det ikke (Matt 19,21). Han ville ikke gi slipp. Han lot ikke Jesus bli alt. Da forandra heller ikke Jesus livet hans.
I Hebreerbrevet 12,3 står det «gi akt» på Jesus «for at dere ikke skal gå trette i deres sjeler og bli motløse». Jesus sier (siterer fra Det gamle testamentet) at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn (Matt 4,4). Dette gir oss hint, eller mer enn hint, om hvordan vi får næring som kristne.
Hvorfor utsette dette? Å få næring. Å få påfyll. Jo lenger vi venter, jo mer går vi glipp av. Og å vente med å ta Jesus på alvor er et risikofylt prosjekt.
