Her om dagen fikk jeg noen spennende spørsmål fra en bibelleser:

«Tidlig i 1 Mos kan vi lese om treet til kunnskap om godt og ondt og livets tre (1 Mos 2,9), og i Bibelens siste bok (Åp 22,2) nevnes livets tre på nytt. Er dette tilfeldig? Er dette det samme treet? Og hva betyr egentlig dette?»

Jeg tror ikke det er tilfeldig at livets tre nevnes begge steder. Det viser oss nemlig en av Bibelens mange, viktige linjer. Hvis vi tenker oss en rød tråd i Bibelen, oppdager vi den nettopp langs disse linjene. Bibelen begynner og slutter på samme måte. Historien strekker seg fra Paradis til Paradis, fra livets tre til livets tre. La meg trekke fram to ting i forbindelse med dette:

Himmelen er en gjenopprettelse av skaperverket

Det at vi finner livets tre også i Åp 22,2 lærer oss at «himmelen» er en gjenopprettelse av skaperverket, slik Gud ville det skulle være. Egentlig er ordet «himmelen» litt misvisende. Bibelen snakker klart og tydelig om at vårt håp er at Gud skal nyskape himmelen og jorden.

Livets tre stod opprinnelig i Edens hage. Det var et sted hvor Gud og mennesket skulle leve tett sammen. Vi leser i 1 Mos 3,8 at Gud gikk kveldstur i hagen. Syndefallet ødela denne tilstanden. Hagen ble stengt og Gud satte strengt vakthold foran inngangen. Når Åp 22,2 forteller at livets tre skal være å finne i det nye Jerusalem, viser det oss at «himmelen» er stedet hvor alt som syndefallet ødela er gjenopprettet.

Livet på den nye jorden

I forlengelsen av dette kan vi forstå livets tre som et uttrykk for hva som skal kjennetegne livet på den nye jorden. Det skal være et sted hvor dødens krefter ikke finnes. Dette understrekes veldig fint i Åp 21,3-4, synes jeg:

«Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»

Trær spiller en viktig rolle i Bibelen

Livets tre finner vi altså både i begynnelsen og slutten av Bibelens lange røde tråd. Men la oss ta med et annet tre, treet som står i sentrum av Bibelens fortelling og som er grunnen til at tråden er rød. Jeg tenker på treet som ble reist på Golgata.

Dette oppsummeres på en veldig tydelig måte i Kolosserbrevet 2,14-15. Der understrekes to viktige sider ved Jesu kors:

1.  Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset .

2.  Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Så trær spiller en viktig rolle i Bibelen. Guds intensjon var at vi skulle være sammen med ham i Paradis. Denne adgangen ble stengt på grunn av syndefallet (da mennesket spiste av et annet tre, treet til kunnskap om godt og ondt). Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.