Bibelteksten finner vi i Lukasevangeliet 13,22–30.

²² På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
²³ Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:²⁴ «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. ²⁵ Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ ²⁶ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ ²⁷ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ ²⁸ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. ²⁹ Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. ³⁰ Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

 

Du kan også lytte til andakten her: 

Skremt av døden

Som ungdom kunne jeg ligge våken om natten og bli skremt av døden. Hvor skal jeg? Hvilken utgang av livet får jeg? Skal jeg inn i det evige liv eller evig pine? Hva er egentlig døden?

Jeg ble ikke akkurat trygg av å lese flere av Jesus sine taler om endetiden og hans harde kritikk mot blant annet fariseerne og tollerne. Er jeg en fariseer? Er jeg en toller? Jeg er jo en selvopptatt rik nordmann som prøver å virke oppegående for de andre kristne rundt meg. Gjør jeg godt kun for å bli likt og sett?

Når du opplever en tekst fra Bibelen som vanskelig og skummel, må du lese den om igjen.

Usikkerheten på frelsen krøp seg innpå meg. Men jeg lærte noe viktig. Jeg lærte at når du opplever en tekst fra Bibelen som vanskelig og skummel, da må du lese den om igjen. Ofte mange ganger. Ofte over en lang tid. Du må ikke hoppe over teksten og prøve å overse den.

Jesus setter ting på spissen

Jesus har en egen måte å tale på. Han setter ting helt på spissen for å lære oss at frelsen ikke kommer av våre gjerninger eller vår bakgrunn, men at frelsen kommer fra Gud.

«Det er umulig for et menneske å bli frelst» sier Jesus til disiplene sine. Jeg tipper pulsen deres steg kraftig da de hørte disse ordene. Men så fortsetter Jesus med å si «alt som er umulig for mennesker, er mulig for Gud – alt er mulig for Gud». Nå kan makspulsen gå tilbake til hvilepuls.

Vi mennesker kan fort rote oss bort i å prøve å frelse oss selv. Finne våre egne løsninger, lage oss egne dører, være vår egen herre og dommer. Men vi må innse at det er Gud som er Herre og Frelser. At det er kun gjennom troen på Jesus vi blir gjort rettferdige.

Så hvorfor er døren til Guds rike trang? Jeg tror det er for å fortelle oss at det er kun én vei inn i Guds rike. Én inngang. Én mulighet.

Ikke vent utenfor

Jeg har dessverre hørt fra venner og bekjente at de tenker å ta imot Jesus rett før de dør. Det tror ikke jeg er veien å gå. Vi kan ikke stå utenfor Guds rikes dør og vente med å gå inn før siste liten. For er vi da sikre på at vi rekker det?

Livet med Jesus er et liv i frihet.

Det blir en fest i Guds rike om noen rekker å komme inn i siste liten! Men om man venter med vilje, da tror jeg man har misforstått hvem Jesus er.

Livet med Jesus er et liv i frihet. Et liv som kan hjelpe oss til å ikke jage etter det verdslige som bryter oss sakte men sikkert ned – men et liv der vi kan hvile i nåden og heller jage etter å elske Gud og medmennesker.

Guds rikes dør er derfor en dør vi burde kjempe for å komme oss gjennom! Det som venter oss bak den døren er kjærlighet, godhet og frihet.