Joh 9: 39-41

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» 

Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» 

Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»

Dagens tekst finner vi mot slutten av en historie om Jesus som helbredet en mann som var født blind. I historien ba Jesus mannen om å vaske seg i Siloa-dammen, og mannen ble helbredet. Litt senere kom Jesus til ham igjen, og spurte om han trodde på Menneskesønnen. Mannen visste ikke hvem dette var, men Jesus svarte «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» Mannen svarte enkelt: “Jeg tror, Herre,” og han tilbad Jesus.

Teksten vår og historien den står i handler om det å se, eller ikke se. Å se, men ikke forstå, og det å få øynene åpnet for sannheten. Og enda en gang er det fariseerne, de religiøse lederne, som ikke ser sannheten. La oss komme tilbake til dem etter at vi har sett litt nærmere på den blinde mannen.

Den blinde mannen hadde aldri sett verden rundt seg, og ved dette møtet med Jesus får han ikke bare øynene åpnet fysisk slik at han blir seende, men han får også åpnet sjelens øyne slik at han forstår hvem Jesus er. Ikke bare en vanlig mann, men menneskesønnen, frelseren. Og han tar imot ham.

Ubehagelige sannheter

Det er så mange tekster i Bibelen som handler om dette. Sjelens øyne er blinde for sannheten før vi får et møte med Jesus og virkelig forstår hvem Han er. I 2. Kor 3:16 står det at det ligger et slør over hjertet, “Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.”

I den kjente salmen Amazing grace skriver John Newton også om øyeblikket da han vendte seg om til Jesus: “I once was lost, but now am found, was blind but now I see.”

Alle som vil ta imot Jesus må først innse at vi trenger ham

Jeg har også kjent på noe av dette selv, at Gud stadig vekk åpner øynene mine, så jeg ser sannheter som jeg ikke var klar over før om både meg selv og Ham. Det kan være ubehagelig de gangene det innebærer at vi må innrømme at vi har sett feil eller tatt feil. Samtidig vet vi at sannheten setter oss fri!

Fariseerne var blinde

Kontrasten til denne mannen som ble overbevist og fikk øynene åpnet av Jesus, er her fariseerne. I historien vår står det at fariseerne hørte den blinde mannens beretning om hvordan Jesus hadde helbredet ham, men ble sinte, for de trodde ikke Jesus var den han sa han var.

Problemet deres var stadig at de var så opptatt av sine egne religiøse ritualer og hvor gode de var til å holde Moseloven at mange av dem glemte å se utover seg selv og oppdage Gud når han stod foran dem, ansikt til ansikt.

Vi trenger Jesus

De trodde de visste bedre enn noen andre hvordan man skulle tilbe Gud på rett måte. Kanskje var de for stolte, og stolte for mye på egen intelligens og klokskap til å ta imot den fra Gud. De gjorde ikke som den blinde mannen som ydmykt tok imot hjelp fra Gud, men de stolte på sine egne evner.

Alle som vil ta imot Jesus må først innse at vi trenger ham, at vi ikke klarer å redde oss selv til tross for lydighet og gode gjerninger. Min bønn er at vi skal se Ham for den han egentlig er, og at reaksjonen vår blir som den til den blinde mannen, som tilbad Jesus etter å ha fått øynene åpnet.