UP Tilbake
Feilfrie prester

Feilfrie prester

Hva menes med det som står i 3 Mos 21,16-23?

Hei! Jeg har begynt å prøve å lese mer i Bibelen, og for ikke så lenge siden leste jeg litt i Mosebøkene. Men så kom jeg over 3 Mos 21,16-23. (Se teksten ifaktaboks)Da stoppa jeg opp litt. Hva menes med dette?

Hei!

Jeg syns det er flott å lese at du ønsker å bruke tid på å bli bedre kjent med Gud ved å lese i Bibelen! Det er også herlig at du spør om det du lurer på. Slik kan du få en bedre forståelse av Guds ord, og av Han! Noe av det som kan gjøre Bibelen vanskelig å forstå er at den i utgangspunktet er skrevet inn i en helt konkret situasjon, og til mennesker i en helt annen situasjon enn oss. Samtidig er Bibelens ord evige ord, ord som taler til oss i dag. Dette gjør det jo enda viktigere å forstå den rett!

Gjaldt prestetjenesten
Når det står i 3 Mos 21,17: “Tal til Aron og si: Ingen av ætten din…” er det her snakk om prestene som stod for ofringen på vegne av Israelsfolket. Denne prestetjenesten har tatt slutt etter at Jesus ofra seg selv som det perfekte offerlam. Disse påbudene har altså ikke noe å si for hvem som kan ha med Gud å gjøre i dag, eller hvem som kan være prester i dag. Når reglene her gjelder hvem som kan “bære fram mat for sin Gud” viser også det at det er selve offertjenesten det er snakk om. Versene er altså ikke et generelt påbud mot å oppholde seg i tabernaklet – og senere tempelet. Og det er ikke et forbud mot å gjøre andre former for tempeltjeneste.

Hvorfor reglene ble gitt
Selv om det ikke blir ofra lenger er det fremdeles viktig å forstå hvorfor disse reglene opprinnelig ble gitt. Teksten sier noe om dette i vers 23: “Han må ikke vanhellige helligdommene mine. For jeg er Herren, som helliger de.” Det har altså sin bakgrunn i at helligdommene kan bli urene, og i hvem Gud er. De fleste av tingene som er nevnt her var ikke noe som ville gjøre prestene urene, så hvorfor akkurat så strenge krav her? Dette har med at Gud er hellig, og at Gud er liv å gjøre. Når Gud er hellig har dette noe å si for hvem som kan ofre til han. Mennesker som ikke hadde et “lyteløst” eller feilfritt fysisk ytre kunne ikke ofre til den perfekte, feilfrie Gud.

Sørger for de svake
Prestene fikk en del av maten som ble ofra i tempelet. Dette fungerte som prestenes lønn. Til tross for at personene med en “lyte” ikke kunne ofre, hadde Gud omsorg for de, og de fikk del i prestenes lønn på lik linje med de som ikke hadde “lyte” (vers 23). (For mer om denne lønna se for eksempel 3 Mos 7,31-34 og 4 Mos 18,8-32.) Selv om det er en del ting vi kan reagere på som hardt er det også vanlig at lovene i Mosebøkene sikrer rettigheter for grupper som ellers ville stått svakt.

Betydning i dag?
Jeg skrev ovenfor at denne teksten ikke handler om hvem som kan være kristen i dag, eller være prest i dag. Tekstene om tempeltjenesten i 3 Mos har fremdeles mye å si oss i dag, for eksempel om respekt, ærbødighet og ærefrykt for en hellig Gud. I tillegg sier disse tekstene oss mye om Jesus, om hvem han er og hva han gjorde. Det Nye Testamentet (NT) omtaler han som offer, men også som den som brakte dette offeret. En kan si at Jesus, som den perfekte øversteprest, ofra seg selv som det perfekte offer. Der ofrene i helligdommene måtte ofres om igjen og om igjen, ofret Jesus seg selv for våre synder en gang for alle.

Hebr 7,26-28: Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv. De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.

Jesus handler uavhengig av renhetsreglene (Mark 1,40-45; Mark 5,25-34). Flere steder i NT lærer oss at vi kan gå fram for Guds trone på grunn av det offeret Jesus gjorde når han ga seg selv for oss (Hebr 4,16; 10,19, Ef 3,12). Forskriftene for offer kan hjelpe oss til å forstå hvor stort dette faktisk er!

PS. Mange syns det er vanskelig å lese Bibelen fra perm til perm og stopper når de kommer til lovverket i Mosebøkene. For de som syns dette er vanskelig kan det være lurt å bruke en bibelleseplan, hvor du får kommentarer og hjelp til å forstå teksten. Hvis du har lyst til å grave mer i akkurat dette spørsmålet på egenhånd, og har tilgang på et bibelleksikon, kan du for eksempel slå opp på ‘Renhet’, ‘Urenhet’ og ‘Offer’.

Hilsen Johan

Ill.foto: Oberazzi on flickr.com

Svaret er skrevet av Johan Leirvik. Han er masterstudent i teologi vedFjellhaug Internasjonale Høgskole.

Lurer du på noe? Flere Spørsmål & Svar finner du underPåfyll.

Vil du sende inn ett spørsmål gjør du det tiliTro@nlm.no

Dagens spørsmål er knyttet til denne teksten:

16 Herren talte til Moses og sa: 17 Si til Aron: Ingen av dine etterkommere som har et lyte, skal nå eller siden komme og bære fram mat for sin Gud. 18 Ingen som har et lyte, skal tre fram: ingen som er blind eller halt, ingen som er vansiret i ansiktet eller har et vanskapt lem, 19 ingen som har en brukket fot eller hånd, 20 ingen som er pukkelrygget eller dverg, ingen som har en hvit flekk på øyet eller skabb eller noe annet utslett, og ingen som er skadet i pungen. 21 Ingen av presten Arons etterkommere som har et lyte, skal komme og bære fram Herrens ildoffer. Fordi han har et lyte, skal han ikke komme og bære fram mat for sin Gud. 22 Han kan få spise sin Guds mat, både av de høyhellige og av de hellige gaver. 23 Men han må ikke komme fram til forhenget og ikke tre fram for alteret, siden han har et lyte; han må ikke vanhellige mine helligdommer. For jeg er Herren, som helliger dem.
3 Mos 21,16-23

(Lyte = feil/skavank)

Siste fra hver kategori