For litt siden ble jeg stilt et lurespørsmål. Det er ikke alltid man klarer å gjennomskue slike spørsmål, men i denne situasjonen var det lett.

Jeg var på besøk i en klasse på en videregående skole for å fortelle dem hva jeg tror på, og hvordan det er å være kristen i dag.

En av elevene sa: Jeg har et lurespørsmål til dere! (Et tips: Dette er ikke den beste måten å kamuflere et lurespørsmål…) Er Gud allmektig? I et lurespørsmål må man være med på det første premisset for at samtalen kan gå videre, så det ble et ja – Gud er allmektig. Neste spørsmål: Kan Gud skape en stein som er så stor at han ikke kan løfte den?

Kan Gud lugge en skallet mann?

Eleven tenkte at han hadde motbevist Gud. Han hadde presset meg opp i et hjørne. Hvis Gud skaper en stein som er så tung at han ikke selv kan løfte den, er han jo ikke lenger allmektig. Da er det grenser for hans allmakt.

Spørsmålet er dumt, men det finnes i mange morsomme utgaver. Kan Gud bygge et hus som ikke er et hus? Kan Gud skape en trekantet sirkel? Kan Gud lugge en skallet mann?

Spørsmålet kan kanskje virke utfordrende, for det fanger Gud i språket, men det betyr ikke at Gud er fanget. Det betyr at man språklig kan sette paradokser opp som ikke gir mening. Det er både en søt og naiv tankegang, at man gjennom et spørsmål kan trekke Gud ut av verden. At Gud er begrenset av språket vårt. Jeg tror at Gud er større enn språket.

Gud valgte en gang å skape en stein som var så stor at han ikke selv kunne løfte den

Samme dag snakket jeg med noen muslimer om treenigheten og Guds vesen. For dem var det helt utenkelig at Gud var blitt et menneske. Gud er for stor til å være menneske.

I samtalen gikk det opp for meg, hva svaret var på lurespørsmålet: Gud valgte en gang å skape en stein som var så stor at han ikke selv kunne løfte den. Gud valgte å bli svak da han ble født på jorden. Han valgte å sette grenser for sin allmakt. Den svakheten betyr at han kjenner min situasjon.

Gud vet hva det vil si å være begrenset, å være menneske. Guds storhet ble vist ved at han beseiret både språket og døden. Han sitter ikke på en sky og konsentrerer seg om å være allmektig, han lar seg ikke fange i et lurespørsmål, og han er ikke likegyldig overfor menneskene. Han steg ned for å være sammen med oss og redde oss fra denne begrensede verden.