LEVENDE TRO: I den kraft Gud gir
Dette er det første av seks bibelgruppeopplegg i serien "I den kraft Gud gir".
- Takk og be for samlingen
- Les 2 Tim 1,1-18 hver for dere, og noter gjerne hva som treffer dere
- Lytt til: I have decided to follow Jesus – Jadon Lavik
- Les teksten under høyt i fellesskap
- Snakk sammen om spørsmålene nederst
- Del bønneemner og be for hverandre
Timoteus var en nær medarbeider av Paulus. Vi møter ham flere ganger, først omtalt i Apostlenes gjerninger 16, der Paulus inviterer ham med som kollega og følgesvenn på sin andre misjonsreise.
Senere er Timoteus omtalt i flere av Paulus’ brev, som «medarbeider», «mitt kjære og trofaste barn» og «bror». Timoteus var en ung mann som ønsket å følge Jesus med livet sitt, og som fikk være med den eldre Paulus gjennom utfordrende og trosstyrkende opplevelser som misjonærer bare 20 år etter Jesu død og oppstandelse.
Han minner Timoteus på at alt han er kalt til, vil Gud ved sin Hellige ånd også gi ham kraft, kjærlighet og visdom til å leve ut.
Ved å følge Paulus, ble Timoteus opplært og utrustet til sin tjeneste som menighetsleder. Paulus så nok på seg selv som en åndelig far for Timoteus, og det første brevet til ham (1 Tim) inneholder konkret veiledning til ham som menighetsleder i Efesos.
Paulus i fengsel
Dette brevet er antakelig skrevet mens Paulus satt i fengsel siste gang. Flere av brevene han har skrevet, ble til under ulike fengselsopphold, og dette er det mest personlige av dem. Her henvender han seg til Timoteus, som sin kjære venn, medarbeider og disippel, med sine siste ord.
Etter at Paulus møtte Jesus i et syn (Apg 9) ble livet hans totalt endret, og han gikk fra å være en av dem som forfulgte de kristne, til å selv vie hele livet sitt for å dele evangeliet om Jesus, helt til han ble drept for sin tro rundt år 64/65.
Det er verdt å lytte ekstra nøye til hans siste ord. Og for en som så døden i øynene, er det ekstra sterkt å lese at han omtaler seg selv som utsendt «for å forkynne løftet om liv i Kristus Jesus» (v 1). Paulus fryktet ikke døden.
Kjærlighet og frimodighet
I det første kapittelet skinner Paulus kjærlighet til Timoteus sterkt gjennom. Det kan virke som at de hadde ganske ulike personligheter, og Paulus er opptatt av å oppmuntre Timoteus til å frimodig stå i tjenesten han er kalt og utrustet til: «La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt..» (v 6).
Han minner Timoteus på at alt han er kalt til, vil Gud ved sin Hellige ånd også gi ham kraft, kjærlighet og visdom til å leve ut. Og i det første kapitlet finner vi blant annet disse viktige ordene fra Paulus til Timoteus – og til oss i vår tid:
«Skam deg da ikke»
«Skam deg da ikke…!» (v 8) Fordi Gud har gitt oss Ånden, er vi ikke motløse, og vi trenger heller ikke skamme oss over oppgaven vi har fått: Å dele vitnesbyrdet om Jesus videre med alle mennesker.
«I den kraft Gud gir»
«…i den kraft Gud gir.» (v 8) En oppfordring og utfordring om å ikke skamme seg, blir en tung byrde å bære hvis vi ikke har en kilde til trygghet og fred å øse av. Guds ånd i oss, betyr at Gud selv «virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår» (Ef 3,20).
Når Gud kaller oss til et liv i tjeneste for Ham, kan vi og Timoteus alltid vite at Han gir oss det vi trenger for å leve det ut – også når det innebærer lidelser. Vi skal ikke streve i egen styrke, men leve nær Jesus og gå dit Gud kaller, i frimodighet, tillit og i hans kraft.
«Ta vare på den vakre skatten»
«Ta vare på den vakre skatten…» (v 14) Den tredje oppfordringen fra Paulus til Timoteus er at han skal ta vare på det han har blitt gitt av Gud. Troen på Jesus, opplæringen i hva som er Guds vilje for oss, utrustningen til tjeneste – alle disse tingene har blitt gitt Timoteus fordi Gud har kalt ham til tjeneste. Det må Timoteus ta vare på og verdsette.
Ved å ha Paulus opplæring som et forbilde (v 13) og være bevisst på å ta vare på det han har fått, mener Paulus at Timoteus vil klare seg godt. Det samme gjelder deg og meg i dag.
Spørsmål til samtale
- Hva sitter du igjen med etter det du har lest nå?
- Hva hadde du vært mest opptatt av å skrive i «ditt brev», hvis du visste at du snart skulle dø?
- Prøv å sette ord på det du tror på: Hva lærer du om Den hellige ånd i 2 Tim 1?
- Les versene 9-10 en gang til. Dette kan kalles en oppsummering av troen Paulus bygget livet sitt på. Hva er de viktigste poengene dere vil ta med dere videre fra akkurat i disse versene?
- Hva opplever du at Gud har gitt deg? Og hvordan kan vi ta vare på det, ikke skamme oss over det, ikke glemme det eller sløse det bort?