Kirke – menighet
En kirke er ikke noen bygning.
24. september 2011
«Kirke» betyr noe annet enn det folk tror det betyr. Sier du «kirke» til vanlige folk, tenker de på en bygning. «Det er en kirke», sier folk, og peker. Men ut fra Bibelen er ikke kirken en bygning. Det er heller ikke en organisasjon. Hva er det da?
Kirken er Guds folk. Derfor skal vi ikke spørre «Hva er kirken?» men «Hvem er kirken?» Og svaret er at kirken er de menneskene som lever med Gud.
De hadde ikke noen kirke, men de var en kirke
Moses ledet en gang to millioner slaver ut av Egypt. Sammen vandret de rundt i ørkenen i førti år. Hadde de noen kirke? Slett ikke. De hadde ikke noen kirke, men de var en kirke. Hør hva Gud kaller disse slavene: «… et kongerike av prester for meg og et hellig folk» (2.Mos 19,6). De følte seg neppe verken som konger, prester eller hellige mennesker. Ingen andre ville heller få det inntrykket der de labbet omkring. Men slik ser Gud det.
De samme ordene brukte Peter senere når han skrev brev til noen forfulgte kristne spredt rundt i Romerriket. De var få og fattige, baktalt og latterliggjort, men i Guds øyne var de «en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom» (1.Pet 2,9).
Hvis du vil lese mer om hvem Gud kaller kirken og hvordan de har det, skal du lese det ellevte kapitlet i Hebreerbrevet. Der løfter Gud frem for oss de som gjennom bibelhistorien levde «i tro». Det er sterke historier.
Bibelen sammenligner det med en kropp
Alt det vi har sagt om «kirken» gjelder også for ordet «menighet». Det er heller ikke en organisasjon, men en organisme. Bibelen sammenligner det med en kropp (1.Kor 12). Hver av oss som tror på Jesus er en kroppsdel som hører sammen med andre. Til sammen utgjør vi en hel kropp. Da forstår vi også hvor meningsløst det er å tro at en kan leve som en kristen uten fellesskap med andre kristne. En fot eller et øre kan ikke virke uten å være en del av en kropp. «Se, der kommer det en fot hoppende! Og se der! Der flakser det jammen et øre!» Det går ikke.
Sammen må vi hjelpe hverandre med å ordne oss slik at det er kjekt å treffes med andre kristne. Der hvor to eller tre samles sånn, der er Jesus til stede (Matt 18,20). Der er det faktisk en kirke!
Foto: Maria Celine Kolberg
