UP Tilbake
Jesu yppersteprestlig bønn føyer seg inn i Bibelens klare hovedbudskap

Jesu yppersteprestlig bønn føyer seg inn i Bibelens klare hovedbudskap

Jesu bønn i Johannes 17 er en utrolig innholdsmettet bønn.

Andakt

Hver søndag skriver av en av iTros faste andaktsskribenter en andakt basert på søndagens prekentekst i kirkeåret.

Johannes 17:20-26

«Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»

Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg»

«Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»

Har du hørt andre be noen gang og tenkt etterpå; wow, for en flott bønn!

I teksten for denne søndagen er det bønnen til selveste Jesus vi får et innblikk i. Det står jo flere steder i det nye testamentet at Jesus trakk seg tilbake for å be. Men det er ikke så ofte at vi får vite hvordan han ba og hvilke ord han brukte. Det gjør vi her. Og det gjør akkurat denne delen av Bibelen litt ekstra spesiell.

Det er altså evangelisten Johannes som har med dette. Blant de tolv disiplene som fulgte Jesus tettest var han blant de tre som var aller nærmest Jesus.

Johannes er annerledes

Av de fire som har skrevet om Jesu liv i Bibelen skiller Johannes seg ut i måten å skrive på. Han er ikke så opptatt av å få med absolutt alt, men lar enkelte hendelser få ekstra stor plass. Liksom for å fortelle at her kommer det noe særlig viktig!

Med dette i bakhodet er det interessant å se hvordan Johannes disponerer ordene sine. Nesten halve evangeliet er fra Jesu siste uke før korsfestelsen! Med andre ord ganske så viktig ifølge Johannes.

Bønnen vi leste ovenfor er fra slutten av påskemåltidet Jesus hadde med sine disipler. Dette var det siste som skjedde før de gikk ut i Getsemanehagen og Jesus ble tatt til fange.

Fullstappet bønn

Hele kapittel 17 i Johannesevangeliet er altså en gjengivelse av Jesu bønn. Jesus, Gud selv, ber til sin Far, Gud. Det er som et åpent vindu inn i Jesu hjerte, til Guds hjerte. Lurer du på hva Gud er opptatt av? Hva tror du er viktig for ham? Vel, her legger Jesus kortene på bordet og viser oss det. Tenk å ha vært der når Jesus ba dette!

Det er en utrolig innholdsmettet bønn. Hver setning er liksom fullstappet og verdt å tenke sakte på. Det som likevel går igjen er en bevegelse, en linje;

  1. Faderen og Sønnen er Gud.
  2. Faderen har sendt Sønnen og han har vist seg for disiplene.
  3. I troen på Ham har disiplene dermed fellesskap med Faderen.
  4. Jesus ber for alle de som kommer til tro på grunn av det disiplene sier (deres ord).
  5. Han ber om at vi skal være ett slik at verden kan forstå at Faderen har sendt Sønnen og elsker alle mennesker, på samme måte som han elsker Sønnen.

Henger du med? Jeg håper ikke dette er nytt for deg. Gud velsigne deg om du kjenner dette fra før. Du er heldig! Om det er fremmed eller helt nytt kan du altså vite at Jesu bønn føyer seg inn i Bibelens klare hovedbudskap.

Tim Keller, amerikansk pastor, har oppsummert dette i to setninger. Det er som om Gud sier til oss: Jeg elsket deg, men jeg mistet deg. Nå vil jeg ha deg tilbake, for evig.

Jon Olav Selstø

Siste fra hver kategori