En tvilende disippel

Noen ganger er vi totalt overbevist om at det vi tror på er sant, andre ganger føles tvilen så mye større enn troa. Jeg har mange ganger tenkt at disiplene til Jesus hadde aldri det problemet. De fikk jo virkelig opplevd Jesus på nært hold.

Men begynner vi å lese om hvordan det var å være Johannes, Andreas eller Peter skjønner vi fort at de var like mye mennesker som det vi er.

Peter er en mann som har fascinert meg. I Matteus 14,22-33 kan vi lese om da Peter går på vannet. Det som skjer her er at disiplene komme utfor en storm, Jesus møter de i denne stormen ved at han kommer gående på vannet. Først blir de vettskremte, hvem er dette? Jesus svarer dem: Frykt ikke, det er jo meg! Peter, som den som alltid var frampå, sier til Jesus: Er det deg Jesus, så be meg komme til deg på vannet. Og Jesus sier: Kom!

Fra ekstase til tvil

Mange av oss kjenner denne historien, vi vet hvordan den ender. Peter går utpå vannet, men begynner fort å synke. Hvorfor?
Peter blei plutselig redd. Han ble opptatt av stormen rundt seg og begynte å tvile på at Jesus var Herre.

Jeg har ofte tenkt at det er jo ikke så rart, jeg hadde jo sikkert vært vettskremt selv. Men leser vi om hva som skjedde noen timer før disiplene la ut med båten ser vi det plutselig i et større og kanskje annerledes bilde. For da var de alle vitner til at Jesus mettet 5000 mann + kvinner og barn med stusslige 5 brød og 2 fisker!! WOW!

Han hadde virkelig utført et mirakel! Disiplene måtte vært i ekstase, de var sikkert totalt overbevist om at Jesus var Guds sønn. Men noen timer senere er plutselig tvilen mer gjeldende enn troa til tross for at de hadde vært øyenvitner til det Jesus hadde gjort.

Å våge å gå

Jeg tror det av og til handler om et valg. Jeg har valgt å følge Jesus, være hans disippel og med det har jeg valgt å følge ham selv om jeg tviler, selv om jeg til tider føler som jeg gjør. Peter valgte å gå ut på vannet, han falt, men han reiste seg igjen ved Jesu hjelp. Å være disippel handler om å våge å gå og tro at Gud kan, selv om stormen, tvilen og likegyldigheten ofte føles større en troa.

«Fordi dere har så lite tro,» svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.» (Matteus 17,20)