Er det en mening med alt?
Svaret Jesus gir, er både mystisk og overraskende.
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. (Johannes 9,1-7)
Fra tid til annen, kan man høre folk si at “det var nok en mening med det”. Dette kan sies alle mulige slags situasjoner, fra de hverdagslige til de alvorlige. Situasjoner der man enten sliter med å finne mening, eller det åpenbart kunne være noe som skjedde for en spesiell grunn.
Det måtte jo være en grunn?
Som Guds barn, forholder vi oss til en Gud som vet alt. Han har alltid vært til, og skal alltid være. Han er mektig til å gjøre alt, og ingenting er skjult for ham. Dette kan til tider være svært vanskelig å forholde seg til, spesielt i møte med situasjoner som virker urettferdige.
I bibelteksten over, møtte disiplene en mann som var blind. Da begynte disiplene umiddelbart å lete etter en mening bak det hele. For han måtte jo være blind for en grunn? De spurte Jesus: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
Svaret Jesus gir, er både mystisk og overraskende: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.» Og Jesus sier videre: «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»
Jesus så behovet, og møtte det
Jesus snur som vanlig opp ned på alt. I stedet for å gå inn i et lengre resonnement om hvorfor mannen var blind, så han muligheten til å gjøre Guds vilje, til å vise Guds farshjerte. Han lot spørsmålet ligge helt dødt, og helbredet mannen.
Disiplene klarte ikke se et menneske med et behov. De ville bare finne en årsak og en forklaring. Jesus derimot, så behovet og møtte det.
Gud kommer oss i møte
På en måte er det med oss som den blinde mannen. Vi har også i utgangspunktet et stort problem. Vi er syndere, og synden gjør at vi ligger under en evig dom.
Men når vi ber Jesus om hjelp, om nåde, setter han oss fri fra synden, uten å stille spørsmål. Han helbreder hjertene våre, akkurat som Jesus helbredet denne mannen, og gir oss evig liv.
Dette synger vi om i en kjent sang:
Amazing grace,
how sweet the sound,
that saved a wretch like me.
I once was lost, but now I’m found.
Was blind, but now I see.
Der vi mennesker leter etter forklaringer, etter mening, kommer Gud oss i møte med nåde og praktisk hjelp. Og dette gjør han i alle situasjoner, helt fra de små, til de største. Vi kan formidle Guds sinnelag ved å gjøre det samme.