1 Kor 9, 24-27

Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.

Føler du at kristenlivet er et treningsprogram du må tvinge deg gjennom?

Mange andakter handler om at kristenlivet ikke er et prestasjonsløp. De sier at vi får alt gratis fra Gud uten noen krav.

Men denne teksten om seierskransen sier vel noe helt annet? Skriver ikke Paulus her at vi må gjøre en enorm innsats for å få det Gud vil gi oss?

Ikke vår fortjeneste

I 1 Korinterbrev får vi innblikk i en utfordrende dobbelthet.

På den ene side skriver Paulus om hva korinterne er og har i Jesus – uavhengig av deres fortjeneste.

For eksempel nøler ikke Paulus med å kalle korinterne «helliget i Kristus Jesus» i starten av brevet. De er ikke hellige i seg selv, men i Jesus.

I kapittel 6 skriver Paulus at kroppen til korinterne er et tempel for Den hellige ånd. Gud bor i dem. Ikke fordi de har lagt ned en god nok innsats, men fordi Gud har betalt prisen.

Det å få del i Guds gaver handler altså ikke om prestasjoner og fortjeneste. Det blir tydelig i nattverden, der vi får ta imot med tomme hender: «Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?» (10,16)

Troen får konsekvenser

På den annen side skriver Paulus ganske utfordrende og direkte om konsekvensene troen skal få for korinterne.

Like etter Paulus har kalt menigheten «helliget i Kristus Jesus», skriver han at de er «kalt til å være hellige». Det at de var helliget skulle få konsekvenser for hvordan de levde.

Etter å ha fortalt korinterne at de er et tempel for Den hellige ånd, skriver Paulus: «Bruk da kroppen til Guds ære!»

Og i teksten om seierskransen skriver Paulus at korinterne som kristne må nekte seg alt.

Hva må du nekte deg – ikke for å fortjene Guds gaver, men i takknemlighet for at du har fått dem, og for ikke å miste dem?

Paulus sier ikke med dette at vi må prestere for å fortjene Guds gaver. Vi må imidlertid holde oss borte fra de tingene som kan dra oss bort fra Gud og hans gaver.

For den harde realiteten er at vi har mulighet til å gå bort fra Gud. I kapittel 10 nevner Paulus at blant annet hor og avgudsdyrkelse kan dra korinterne bort.

Hor kan vi kjenne oss igjen i. Det seksuelle har så lett for å få en usunn og stor plass i samfunnet og livet vårt. Men vi skal bruke kroppene våre til Guds ære, og nekte oss å drive hor. Kroppen er ikke til for hor; den er for Herren, skriver Paulus i kapittel 6.

Avgudsdyrkelse i 2020

Avgudsdyrkelse er kanskje litt mer ukjent for oss. I Norge er det ikke så mange som gjør ofringer til avguder, slik det var i Korint. Men kanskje vi har andre ting som kan bli så viktige for oss at de nærmest tar Guds plass i livet?

Mobilene våre for eksempel. Jeg kan ta meg selv i å tenke: «hvordan kan denne lille klossen få så stor makt over meg?» Jeg må ta Paulus’ advarsel på alvor, og ta tak i hvordan jeg bruker mobilen min. En liten skjerm skal ikke få dra meg bort fra Gud.

Hva med deg? Hva må du nekte deg – ikke for å fortjene Guds gaver, men i takknemlighet for at du har fått dem, og for ikke å miste dem?

«Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren!» (15,57-58)