Matt 17, 1-9

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 

Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 

Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 

Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Hva visste disiplene?

Jeg har ofte lurt på hvor mye disiplene til Jesus skjønte om hvem han egentlig var. De gikk rundt på jorda sammen med ham i flere år og hørte alt han sa, så alt han gjorde og var vitne til alle miraklene.

Likevel får jeg inntrykk av at de ofte tvilte på om han egentlig var den han sa han var. Kanskje var det fordi de så ham i skikkelsen til en vanlig mann som gikk i vanlige klær og gjorde hverdagslige ting som å spise, sove og arbeide.

Vitner til Jesu åpenbarelse

Det var nok en stor kontrast mellom livet Jesus levde på jorda, og det bildet de hadde av hvordan Gud var. Jesus måtte gi opp mye da han kom ned på jorda og ble menneske. I Filipperbrevet står det at han var lik Gud, men at han “ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.” (Fil 2:7).

Han måtte oppleve alle problemer som mennesker går gjennom, og folk som så ham behandlet ham ikke slik han fortjente, mange gjorde narr av ham og jobbet imot ham.

Derfor er det så vakkert å lese dagens tekst.I denne historien blir det avslørt hvem Jesus virkelig er, og tre av vennene hans får være vitner til det.Det er som om et slør blir tatt bort fra øynene til disiplene, og de ser hvem denne mannen som de har kjent i lang tid egentlig er: Guds sønn, med et ansikt som skinner som solen og klær som blir hvite som lys.

En merkelig situasjon

En stemme fra himmelen forteller så tydelig som det kan sies hvem Jesus er: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»I tillegg er plutselig Moses og Elia, heltene som alle jøder kjente fra det gamle testamente, der sammen med ham. Peter blir så satt ut av situasjonen at han kommer med det underlige forslaget at han skal bygge tre hytter til Jesus, Moses og Elia. Og disiplene kaster seg ned med ansiktet mot bakken.

Kanskje er det i slike tider, når det koster å følge Jesus, at det er spesielt viktig for oss å huske på hvem han er.

Like før denne hendelsen hadde Jesus snakket om hvordan han skulle lide og dø, og hvordan de som fulgte ham måtte ta opp sitt kors og være villig til å ofre noe for Hans navns skyld. Dette var hard kost spesielt for Peter.

Kanskje er det i slike tider, når det koster å følge Jesus, at det er spesielt viktig for oss å huske på hvem han er. Både hvordan han var da han gikk rundt på jorda og levde som et menneske, men også hvordan han er Gud som er seierherre, han vant over døden og «er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen»(Heb. 1:3).